– Børstemark er et spennende, nytt fôrråstoff som kan bidra til å minske avhengighet til importerte råvarer og gjøre norsk laks til et grønnere og mer bærekraftig produkt, sier SINTEF-forsker Andreas Hagemann.
Samtidig er tare en enorm ressurs, og de siste årene er det etablert mange bedrifter som dyrker tare langs norskekysten. Nå har forskerne vist at tare egner seg ypperlig som fôr til børstemarken – som igjen blir et høyverdig laksefôr.
Trenger mer bærekraftige fôr-alternativ
Kombinasjonen kan altså bidra til å løse et stort problem: Oppdrettsnæringen og fôrindustrien skriker etter nye, bærekraftige råstoff. Den må bli mindre avhengig av soyaprotein og andre mindre miljøvennlige råvarer, som må fraktes langt før det når norske oppdrettsanlegg.
– Tare inneholder mye karbohydrater og er for magert som direkte fôr til laksen. Men ved å mate børstemarken med tare, får vi et høyverdig fôr, rikt på omega-3 med gunstig fettsyresammensetning og marine proteiner. Dette er i tillegg en god måte å utnytte restråstoff fra tareproduksjon på, sier Hagemann. Forskningen er gjort i prosjektet POLYKELP hos SINTEF Ocean.
Her undersøker seniorforsker Andreas Hagemann og PhD-stipendiat Andrea Rodriguez børstemarken etter endt forsøk. Foto: SINTEF
En vill idé
Til tross for at taren ikke egner seg for å bli tilsatt direkte i laksefôret, har den mange verdifulle kvaliteter som gjør at den kan brukes på flere måter. For bruk i mat er det vanlig å høste den dyrkede taren på våren, men når den har vokst et stykke utover sommeren blir den ofte veldig begrodd. Da verken smaker eller ser den bra nok ut til å bli menneskemat.
Men, det er på denne tiden den er størst, og dyrkerne kan høste inn mest. I tillegg blir det rest-avskjær av taren som skal gå til mat. Dermed finnes det altså tilgjengelig tare i store mengder og som vi må bruke til noe smart.
Dette ledet til den ville ideen om å mate børstemark med tare, og deretter gi marken som for til laksen.
Altetende børstemark – eller?
Selv om børstemarken, som på norsk kalles broket sjønymfe (Hediste diversicolor) i utgangspunktet er altetende, var forskerne svært spente på hvordan taren ble tatt imot.
– Den spiser det meste, men dette var første gang vi prøvde å mate den med et rent plantebasert materiale som tare. Litt av målet var også å se om børstemarken kan vokse på bare tare som fôr, og å finne ut hvordan dette påvirker vekstraten og næringsverdien i marken, sier Hagemann.
Taren har som nevnt et lavt fettinnhold, og er for mager til å benyttes som laksefôr, men den egner seg utmerket når raffinert gjennom et ekstra ledd som her.
-Vi ser at taren gir børstemarken en fin sammensetning av fettsyrer, og at kvaliteten på børstemarken blir veldig bra av å fôres med det magre råstoffet, sier Hagemann.
Som i en gressball
– Ettersom sesongen på tare er så kort er det viktig å konservere den. Syrekonservering, som er metoden som brukes når man for eksempel lagrer baller av gress, er enkel og rimelig og fungerer også bra for tare. Vi ville derfor sammenligne fôring med tare konservert på denne måten med tare som bare hadde blitt oppbevart frossen, deretter tint og gitt til markene, sier Hagemann.
Forskerne serverte både syrekonservert og frosset tare til børstemarkene daglig i nesten to måneder.
– Børstemarken spiste godt av begge typene, og konserveringsmetodene påvirket ikke næringsverdien med hensyn til fettsyrer, konstaterer SINTEF-forskeren.
Tare er en svært nyttig råvare: Å dyrke den i store mengder kan trekka CO2 ut av lufta, algen kan også brukes som mat og til å forbedre jord i landbruket. Men den kan også få en viktig rolle som bærekraftig råstoff når vi skal lage kortreist mat til oppdrettslaksen vår. Foto: Ingar Storfjell
Skal optimalisere menyen
Forsøkene er kun som innledende arbeid å betrakte. Forskerne er usikre på om tare er et fullgodt fôr til børstemark alene, men de har fått positive resultater og jobber nå videre med optimalisering.
– Framover skal vi se på hvordan taren kan behandles på en måte som gjøre den enda bedre egnet som mat for børstemarken. Vi skal også se om næringsprofilen forbedres om vi kombinerer taren med andre type restråstoff, sier Hagemann
En enorm lokal ressurs
– De gode testresultatene er veldig gode nyheter, sier SINTEF-forsker Jorunn Skjermo, og peker på at tilgangen til dyrket tare nærmest er uendelig.
– Siden tare dyrkes i flytende sjøanlegg ute på kysten er ikke tilgangen på råstoffet begrenset av strandsoner eller tareskog som ved villhøsting. Tareanlegg kan legges i områder uten mye annen aktivitet, der det er tilgang på sjøarealer og plass til anlegg som er store nok til å dekke det produksjonsbehovet man har, sier Skjermo.
Taredyrking er en gryende næring som i dag teller omkring 20 firmaer i Norge. På verdensbasis er det en gigantisk industri som produserer over 30 millioner tonn årlig.
– Vi har naturlige forutsetninger for å produsere tare og børstemark. Ettersom taredyrking er en bærekraftig råstoffproduksjon er det mye som skjer i tarenæringen nå, både i Norge og internasjonalt. Dette er en næring i vekst og interessen er stor, det blir produsert stadig mere lokalt og man finner flere anvendelser, sier Skjermo.
I dette prosjektet har SINTEF samarbeidet med to lokale selskap; Seaweed Solutions AS som driver med taredyrking på Frøya og Marine Bio Solutions AS, som jobber med fôr og råstoff til laksenæringen.
Prosjektet er støttet av Regionalt Forskningsfond Trøndelag (#324026) og forsøkene er gjort i den nasjonale forskningsinfrastrukturen PLANKTONLAB som ligger hos SINTEF.
