En høstmorgen i 2017 drikker SINTEF-forsker og fysiker Ingerid Reinertsen kaffe med en nevrokirurg i forskningsmiljøet hun tilhører ved St. Olavs hospital/NTNU/SINTEF.
Samme natt har kirurgen stått over en pasient som var blitt behandlet for blodpropp. Men så viste det seg å være en blødning.
– Klokken tre på natten kan feil skje, og en radiolog kan komme i skade for å tolke CT-data feil. Hvis man bommer på en prikk på bildet som viser en hjerneblødning og gir behandling for en antatt blodpropp, kan blødningen bli mye verre. Så kirurgen og jeg begynte å diskutere hvordan man kunne ha fanget opp noe slikt, forteller Ingerid.
Utløste pionerarbeid innen kunstig intelligens
Kunne en datamaskin ha gjort det? Hadde man for eksempel hatt tilgang til flere tusen CT-bilder av lignende tilfeller, kunne da en kunstig intelligens raskt ha «bladd» seg igjennom disse bildene og lært seg å gjenkjenne en blødning eller kreftsvulst?
Etter samtalen gikk Ingerid til St.Olavs og ba om å få utlevert 15.000 CT-bilder. Den oppsiktsvekkende forespørselen gikk i 2018 helt til topps til direktørens pult.
Etterpå har Ingerid og kollegene hennes i Trondheim brukt det unike bildematerialet til banebrytende forskning. Nærmere bestemt ved å koble de enorme datamengdene nettopp til kunstig intelligens.
Det har gitt økt kunnskap om hjernesvulster og hjerneblødninger og om hvilken behandling som er mest treffsikker.
Skreddersydd behandling for kritisk syke
Slik har Ingrid og den tverrfaglige gruppa rundt henne bidratt til å gi legene et sikrere grunnlag for å skreddersy behandling til kritisk syke hjernepasienter.
En annen viktig frukt av arbeidet er at pasienten selv kan ta større del i beslutningsprosessen rundt egen behandling.
– I snitt lever en pasient som har fått aggressiv hjernesvulst ett og et halvt år. Vi trenger et forskningsgjennombrudd innen kreft som har dårlige prognoser. Det kan være at kunstig intelligens alene ikke løser kreftgåten. Men det har vært store gjennombrudd nettopp ved hjelp av kunstig intelligens, og vi trenger sårt disse fremskrittene, sier prisvinner Ingerid Reinertsen.
