- Vi som kommune skal sørge for trygge og gode levekår og boforhold for innbyggerne våre. Da blir det veldig viktig å ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene, sier byutviklingsdirektør i Trondheim kommune, Einar Aassved Hansen.
Trondheim kommune har lenge ligget foran i løypa når det gjelder klimatilpasning. I 2017 tok de initiativ til å danne Nettverk klimatilpasning Trøndelag for å samarbeide om klimatilpasning og dele kunnskap i fylket.
- Et av målene i nettverket var at alle kommuner skulle ta inn klimatilpasning i risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanlegging. Dette er et av de viktigste dokumentene kommunen har når det gjelder arbeidet med klimatilpasning, understreker byutviklingsdirektøren.
Setter pris på samarbeid med Klima 2050
Aassved Hansen mener samarbeidet med Klima 2050 gir kommunen verdifull kunnskap. Han peker på konsekvensene av havnivåstigning og håndtering av store mengder overvann som følge av økte nedbørsmengder, som to hovedutfordringer for kommunen der de har bruk for ny og forskningsbasert kunnskap.
- Trondheim kommune er privilegert som har et så nært samarbeid med NTNU og Sintef. Noe av det mest nyttige for oss i Klima 2050-samarbeidet er pilotprosjektene hvor det utprøves nye løsninger.
I samarbeid med Klima 2050 har kommunen blant annet laget et fordrøyingsanlegg for håndtering av overvann under det nye torvet. Det er en stor flate som kan samle mye vann, og fordrøyningsanlegget vil forebygge problemer og skader som kan oppstå ved mye nedbør.
Ny temaplan for klimatilpasning
I februar vedtok Trondheim kommune en ny temaplan for klimatilpasning. Med denne planen skal klimatilpasning legges til grunn for plan- og byggesaksbehandling samt til grunn i forvaltning, drift og vedlikehold. Her utgjør sårbarhets- og risikoanalysen en viktig del. Det andre er en handlingsdel med 60 tiltak kommunen skal gjennomføre.
- En av hovedstrategiene er at klimatilpasning skal legges til grunn i all kommunal planlegging. For å få til det er det viktig å samarbeide og jobbe på tvers innad i kommunen, sier Jøran Solli. Han jobber med klimatilpasning i Trondheim kommune, og er kontakt inn mot Klima 2050.
- De fleste av tiltakene er av teknisk art, som for eksempel om kommunens ansvar for arealplanlegging i flomutsatte områder. Men vi ønsker å påvirke bysamfunnet på mange måter og også nå ut til innbyggerne. Vi kan for eksempel bidra med råd om hvordan folk kan klimatilpasse egne boliger og hager, fortsetter Solli.
Indikatorer som måler klimatilpasning
Klima 2050 lanserte i 2021 et sett med indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning for arealer, bygninger og infrastruktur. Indikatorene kan gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er. Trondheim kommune var partner i prosjektet.
- Slike indikatorer viser konkret hvordan vi skal jobbe med klimatilpasning, og er et svært nyttig verktøy når vi skal ta skrittet fra plan til handling. Det gjør det også enklere å få oppmerksomhet og gehør innad i egen organisasjon på hvor viktig det er med klimatilpasning, sier Solli.
Han mener det ikke minst blir nyttig å bruke indikatorene til å få fram de økonomiske kostnadene kommunen står overfor dersom klimatilpasning ikke tas på alvor. Klimatilpasning er «føre var-tenkning», og kan fort bli nedprioritert i budsjettene etter sykehjemsplasser og andre ting som haster her og nå.
- Målet er at klimatilpasning skal innlemmes i budsjettet som er det viktigste styringsverktøyet kommunen har, sier Solli.
Spres kunnskap fra Klima 2050
Solli er opptatt av å dele den kunnskapen Trondheim får gjennom samarbeidet med Klima 2050 til andre kommuner. Et eksempel er en anvisning utviklet i samarbeid med Klima 2050 for hvordan åpne bekker.
- Her bidro kommunen med erfaringer fra tidligere prosjekter. Vi bør være en pådriver for å formidle denne type kunnskap til resten av samfunnet
Han setter også pris på å få et kritisk utenfra-blikk; som rapporten en masterstudent fra Klima 2050 skrev der det ble pekt på at klimatilpasning ikke ble godt nok ivaretatt i arealplanlegging.
- Å bli gjort oppmerksomme på hva vi kan bli bedre på, er en av mange positive aspekter ved samarbeidet med Klima 2050.
