Kan arkitektur løse klimakrisa, ensomhetskrisa og boligkrisa i norske byer? Kanskje ikke alene, men boformer som fremmer folkehelse og inkludering, er lønnsomt.
Når innbyggere og utbyggere planlegger sammen, øker sannsynligheten for at nye og mer miljøvennlige boformer realiseres. Det er konklusjonen etter at SINTEF og Bergen kommune testet nye metoder for byutvikling.
– Drømmen var å få på plass et nytt, enkelt digitalt verktøy, som Tinder eller AirBnB, hvor fremtidige boligeiere med ønske om nye deleløsninger, kan møte arkitekter og byggherrer før boligene er tegnet og bygget.
Hvem vil bo på nye måter?
Bergen var først ut i Norge med å få egen byarkitekt, som skal fremme kvalitet i bygde omgivelser. I prosjektet Bopilot ønsket de å:
- Bidra til mer innovasjon og mangfold i boligsektoren.
- Fremme kunnskap om og interesse for alternative boligvalg.
- Vise utbyggerne at det finnes et marked for alternative modeller og boliger med dele- og sambruksløsninger.
– Vi ønsket å vise hvordan arkitekturen og måten vi bygger på kan være selve verktøyet for å skape bærekraftige samfunn, sier Tina Larsen, som er seniorarkitekt hos Byarkitekten og prosjektleder for Bopilot Bergen.
Fullskala modell av interiør i bofellesskap, fra utstillingen NABO på KODE i Bergen. Arkitekt: Helen og Hard. Foto: Tina Larsen, Byarkitekten i Bergen
Ja til barnefamilier midt i byen og ulike nabolag
Bydelen Grønneviken er et område i utvikling, og her har Bergen kommune to mål: å gjøre det attraktivt for barnefamilier å bo i sentrum og å bygge boliger og nabolag med ulike former for deling.
Potensielle beboere, boligutviklere og arkitekter ble involvert i ulike aktiviteter, og gjennom det ønsket forskere og kommunene å skape engasjement rundt nye boligmodeller, både internt i kommunen og ute i markedet.
– Hypotesen har vært at de ulike aktivitetene på ulike måter kan bidra til endring og innovasjon, sier seniorforsker Karin Høyland i SINTEF.
– Vi ville finne ut hvem som er interessert i deling og hva de vil dele, og vi ønsket å få frem konkrete løsninger for Grønneviken, sier Tina Larsen.
Digital medvirkning ble tatt i bruk for å lodde stemningen for deleløsninger og for å komme i kontakt med innbyggere som ønsket å delta i de videre aktivitetene.
Det viste seg at det var mange som var interessert. Ulike boligkjøpere hadde ulike motivasjoner for å dele, men noen grupper var mer interesserte enn andre.
– Vi ønsket å vise hvordan arkitekturen og måten vi bygger på kan være selve verktøyet for å skape bærekraftige samfunn.
– Enslige og par med barn som har flyttet hjemmefra, er mest positive, mens barnefamilier med enebolig utenfor sentrum er de som er minst interessert i alternative boformer, forteller Larsen.
De som hadde vist interesse for deleløsninger i første runde, ble invitert med videre i en designsprint. Det er en metode hvor man definerer behov, prototyper og tester løsninger fortløpende i et prosjekt. Tverrfaglige grupper skulle jobbe frem nye romlige løsninger for boliger med nabofelleskap og deling.
Fakta om Bopilot:
I innovasjonsprosjektet «Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger» (Bopilot), har SINTEF og NTNU samarbeidet med Bergen og Trondheim kommuner om å prøve ut nye løsninger og samarbeidsformer. Prosjektet pågikk i perioden 2018-2022 og er finansiert av Forskningsrådet. Professor Eli Støa ved institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU var prosjektleder. Les Mer: https://www.ntnu.no/ad/forskning/bopilot
Det ble fort tydelig at arkitektoniske løsninger er viktig for at det skal fungere, men ikke den største utfordringen for at det faktisk bygges boliger med deleløsninger. Her er prosessen i kommunen, jus og økonomi, vel så utfordrende.
Utbyggerne må se potensialet
Aktivitene i Bopilot viste at det er nødvendig trygge bransjen ved å vise fram etterspørselen.
– Først når de ser at det er et marked for det, tør utbyggere å satse på utradisjonelle boligkonsepter, sier Tina Larsen.
Og når potensielle beboere involveres tidlig i prosessen, fra idéstadiet, kan det senke terskelen for å vurdere alternative boformer med deleløsninger.
Samarbeid i tidlig fase er også viktig for å gi fremtidige beboere tilhørighet og tillit til hverandre, innflytelse på utformingen og ikke minst vise boligutviklere at det finnes en vilje til å bo på nye måter.
Derfor arrangerte Bergen kommune hackaton, en 24 timers idékonkurranse for å skape en møteplass for dem som vil bygge og bo på nye måter.
– Drømmen var å få på plass et nytt, enkelt digitalt verktøy, som Tinder eller AirBnB, hvor fremtidige boligeiere med ønske om nye deleløsninger, kan møte arkitekter og byggherrer før boligene er tegnet og bygget, sier Larsen.
32 team fra hele landet var med i konkurransen som ble arrangert digitalt. Vinnerne, Sweco og 3rw arkitekter, jobber nå med å realisere plattformen Samdelt. Siste status er at de nærmer seg en forretningsplan og ser etter samarbeidspartnere, deriblant UX-designere og programmerere.
Snakk om arkitektur!
Bopilot-prosjektet ble avsluttet med boligutstillingen «NABO – hvordan skal vi bo sammen?» på kunstmuseet KODE, der det blant annet ble vist fram en fullskala modell av et bofellesskap, tegnet av Helen og Hard (se bilde lenger opp i saken).
Modellen kom direkte fra arkitekturbiennalen i Venezia, og er et resultat av intervjuer med beboerne i bofelleskapet Vindmøllebakken i Stavanger. Her fikk publikum ta del i hverdagslivet i et bokollektiv og se hva beboerne i Vindmøllebakken ville ha delt dersom de skulle ha strukket seg enda lengre enn de gjør i bofelleskapet i dag.
Bofellesskapet Bølgen – en suksesshistorie:
Gjennom Bopilot-aktivitetene har Bergen kommune kommet i kontakt med "Bølgen", en vennegjeng og aspirerende seniorkollektiv i Bergen som ønsker å bo sammen i alderdommen. De ønsker seg et bofellesskap med private boenheter og i tillegg tilgang til fellesarealer der de kan lage mat, spise og være sosiale.
Siden 2015 har de vært i dialog med flere utbyggere for å få bygget sitt drømme-bofellesskap, men de har møtt motstand, kompliserte planprosesser og manglende risikovilje hos utbygger.
Gjennom designsprinten i Bopilot kom de i kontakt med Bergen og omegn boligbyggelag (BOB). BOB har nå omprosjektert et "ordinært boligprosjekt" til å bli et byhus med fellesskapløsninger og deling av arealer. Prosjektet har fått navnet "Delegården".
Bølgen har gitt innspill til utformingen og vurderer sammen med BOB om dette kan bli et aktuelt bosted for deres seniorfellesskap.
Delegården ble utstilt på utstillingen NABO på KODE.
Les mer om prosjektet: https://www.magasinetkote.no/publikasjoner/2095
– Utstillingen var en mulighet til å pushe arkitektene og få dem til å vise fram noe før det er godkjent. På den måten fikk de også konkrete tilbakemeldinger fra publikum, som de kunne ta med seg videre i prosessen, forteller Larsen.
Arrangøren oppfordret også prosjektene til å synliggjøre hvordan publikum kunne komme i kontakt med prosjektene for å medvirke og gi tilbakemeldinger på utformingen. Prosjektet Delegården (se faktaboks) vant publikumsprisen og vant en utstillingsplass på Oslo Arkitekturtriennale, hvor det også fikk stor oppmerksomhet.
Det ble i tillegg arrangert nabokvelder der innbyggere, utbyggere, kommunen, politikere og arkitekter møttes for å diskutere både konkrete prosjekter og tema som sosialt mangfold, deleløsninger, boligkvalitet og nabolag. Arkitektene som deltok, ga uttrykk for at de fikk utvidet sin forståelse for hvordan det de skaper påvirker folks hverdagsliv.
560 skoleelever besøkte utstillingen gjennom Den kulturelle skolesekken, de fikk lage sine egne arkitekturmodeller sammen med arkitekturstudenter og ga Bergen kommune innspill til hvilke fellesrom de ønsker seg i fremtidens bydeler.
Oppslutningen om aktivitetene viser at det finnes et stort engasjement for nabolag og arkitektur. 20.000 personer var innom utstillingen og over 1000 personer besøkte nabokveldene.
– Vi ble egentlig ikke overrasket over det store engasjementet. Dette er veldig i tiden – folk er interessert i design, hjem og arkitektur. Pandemien har også fått opp bevisstheten rundt ensomhet og deling, sier Larsen.
For god arkitektur handler ikke bare om det visuelle uttrykket, men også om funksjonen. Og det er mye lettere å få til nyskaping når arkitektene snakker mer med innbyggere. Ved å få fram både muligheter og potensielle konflikter tidlig, finner vi bedre løsninger til slutt.
Kobler innbyggere og utbyggere
I løpet av prosjektperioden ble kommunen kontaktet av flere innbyggere på jakt etter boligprosjekter med deleløsninger og felleskap. Mange ønsker seg en mer sosial måte å bo på, og lurer rett og slett på hvor de skal starte for å finne frem til rett prosjekt.
– Derfor tror vi det trengs en ny funksjon i byen, et ‘bopilotkontor’ som kan hjelpe innbyggere og utbyggere som vil bo eller bygge på en ny måte, til å finne hverandre, sier Larsen.
Fire anbefalinger til andre kommuner
På grunnlag av prosessene som har vært fulgt gjennom prosjektperioden, har forskerne fire anbefalinger til andre kommuner:
- Sett boligens betydning for bærekraftig samfunnsutvikling på agendaen.
- Forankre behovet for å endre boligutviklingen i kommunen.
- Gi noen et tydelig mandat til å være pådriver, og identifiser aktuelle pådriverroller.
- Bruk pilotprosjekter som endringsagenter.
Alle rapportene fra prosjektet kan lastes ned gratis fra Byarkitektens nettside
- Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger. Rapport fra forskningsprosjektet Bopilot
- Les mer om NABO-utstillingen på KODE
