Det sa nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet, da han møtte blant andre Norad-direktør Bård Vegar Solhjell på SINTEF og NTNUs debatt "Kriser i kø: Er det bistandspenger eller ny teknologi som skal redde verden?" under Arendalsuka.
- Når man skal gjøre store, nye investeringer må man bruke fremtidens teknologi, la han til.
Gikk du glipp av debatten? Da kan du se den her:
Aukrusts ord falt etter at han hørte CEO Odd Sandbekkhaug fra Infiniwell fortelle om da helseteknologiselskapet, ved hjelp av SINTEF, testet ut sin løsning for digitale helsetjenester i Malawi. Han fortalte at landet, som er et av verdens fattigste, både hadde infrastrukturen som trengtes, klarte å ta bruk ny helseteknologi og hadde betalingsvilje. Det overrasket Ingjerd Schou fra Høyre.
- Man tar seg ofte i å tenke at infrastrukturen ikke er til stede i en del av disse utviklingslandene, men det er ikke problem sier du, sa hun til Sandbekkhaug.
- Det budskapet er kanskje avgjørende for oss som folkevalgte. Det å bruke teknologi systematisk i bistand og utviklingsarbeidet, tror jeg vi har et potensiale på å gå videre på, innrømmet hun.
Et rungende ja til mer teknologi
I forkant av debatten så debattdeltakerne en video der generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen ikke bare etterlyste mer midler til å hjelpe mennesker i nød, men også at vi blir mer effektive og innovative i dette hjelpearbeidet.
Bård Vegar Solhjell i Norad er positiv til å ta i bruk mer teknologi innen bistand.
- Burde vi diskutere eller se mer på teknologi innen bistand? Da har jeg lyst til å svare med et rungende ja ut fra et faglig ståsted, sa han i debatten. Han utdypet at Norad ser etter det som kan ha transformativ effekt, utover det man får gjennom enkeltvise prosjekter.
- Det kan, særlig det vi jobber med som kalles digitale, globale fellesgoder ha. Om vi bygger fornybar energi eller skoler, så gjør du det land for land, område for område og investerer i det. Om vi åpner digitalt tilgjengelige systemer så kan land ta det i bruk og tilpasse det til sitt bruk i et helt annet tempo og til en mye lavere kostnad, sa han og trakk frem flere eksempler.
Blant annet tok Sri Lanka, i likhet med nærmere 50 andre land, i bruk et helsesystem forskere fra Universitetet i Oslo, i samarbeid med andre, har utviklet. Under pandemien lagde Sri Lanka sitt covid-registreringssystem ut av dette helsesystemet.
Norske aktører kan bidra med gode løsninger
Morten Dalsmo mente at Infiniwells testing av et digitalt helsesystem i Malawi er et godt eksempel på hvordan næringslivet og forskningsmiljøene kan bidra med gode løsninger.
- Dette er jo et kinderegg. På den ene siden kan vi løse viktige helseutfordringer med ny digital teknologi og samtidig kan vi sørge for næringsutvikling i Norge gjennom at norske aktører kan bidra inn for å løse de store samfunnsutfordringene, sa Dalsmo, som kommenterte debatten sammen med prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes.
Hernes var glad for at panelet så behov for mer diskusjon og større prioriteringer innen bistand, men etterlyste at man ser bistandspolitikken i en større sammenheng. Dette fordrer mer samarbeid, også mellom departementene, påpekte hun.
Panelet diskuterte også kritikken fra et utvalg utnevnt av Utenriksdepartementet, som i en rapport mente at norske bistandsmidler blir smurt for tynt utover for mange land. I en kronikk kritiserte nylig sjefforsker Arne Henning Eide i SINTEF og seniorrådgiver innen global helse, Elin Yli Dvergsdal, ved NTNU rapporten. De påpekte at globale kriser ikke respekterer landegrensene. I opptaket av debatten over, kan du se panelets meningen om rapporten.
