Nullutslippsnabolag er områder hvor målet er å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp mot null.
En av utfordringene kommuner, eiere og utbyggere møter når de vil bygge i tråd med normene for nullutslippsnabolag, er mangel på samordning mellom regler for arealplanlegging og energiproduksjon/-omsetning.
I Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) har man sett på energisamarbeid som virkemiddel, mulighetene for regulering av markedet for å oppnå ønsket samarbeid, og planmyndighetenes rettslige adgang til å vedta planbestemmelser om energirelaterte krav til bygninger.
– Konklusjonen er at dagens regelverk gir rom for relevante planbestemmelser, men at en lovendring vil kunne redusere usikkerhet og bidra til å fremme omforente mål, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.
Klima- og miljøhensyn står sentralt
Arealbruk i Norge styres i stor grad av arealplaner med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Dette er en omfattende og viktig lov for samfunnsutvikling generelt og arealbruk spesielt, og skal i utgangspunktet avstemme og balansere en rekke interesser.
– Klima- og miljøhensyn er blant de sentrale interessene loven skal ivareta. Redusert energibruk og økt andel fornybar energi faller derfor klart innenfor lovens formål, sier Bø.
Alle arealplaner inneholder tre elementer: et kart hvor ulike bruksformål er markert (plankart), en beskrivelse av planens bakgrunn og intensjon (planbeskrivelse), samt konkrete bestemmelser til planen (planbestemmelser). Planbestemmelser er en av mulighetene myndighetene har til å differensiere arealbruk innenfor arealformål, eller spesifisere bruken av formålet.
Sammen med plankartet er planbestemmelsene rettslig bindende for både offentlige og private aktører. Byggetillatelser må dermed oppfylle krav fastsatt i bestemmelser, og unngå konflikt med aktuelle forbud disse inneholder.
– Vi har sett på kommunens mulighet til å gi bestemmelser om energi- og klimakrav i reguleringsplaner. Bakgrunnen er nasjonale og lokale myndigheters ønske om å utvikle det bygde miljø i en mer klima- og ressursvennlig retning, blant annet ved å redusere energibruk i bygg og fremme lokal produksjon av energi, sier Bø.
Uklare grenser skaper usikkerhet
Aktører i bransjen har særlig fremhevet behov for planbestemmelser som virkemiddel for å fremme miljøhensynet, for eksempel gjennom konsepter som nullutslippsnabolag. Imidlertid viser både kommuner og utbyggere til at "uklare grenser mellom plan og TEK skaper usikkerhet". Utbyggerne opplever i tillegg at plankravene kan være i direkte motstrid til TEK.
– Oppfatningen av uklarhet kan ha sammenheng med en forestilling om forbud mot parallelle krav i henholdsvis planbestemmelser og regler i lovens byggesaksdel/forskrift om tekniske krav til bygg, sier Bø.
Forskerne har også sett på hvordan modeller for energisamspill kan gi mer forutsigbare rammevilkår og bidra til å realisere kostnadseffektive energiløsninger på nabolagsnivå.
– Aktørene og markedet har imidlertid behov for forutsigbare og langsiktige rammevilkår – som kan oppnås gjennom planbestemmelser, understreker Bø.
Kommunene kan fremme nullutslippsnabolag gjennom planbestemmelser
Forskerne mener at hver enkelt kommune kan fremme forutsetningene for nullutslippsnabolag betydelig gjennom planbestemmelser.
– Vi mener det er lite holdbart å gå ut fra at kommunens mulighet til å sette planbestemmelser styres ensidig av innholdet i byggteknisk forskrift, sier Bø.
Forskriften er rettslig sett underordnet loven, og ingen kilder antyder intensjon om overføring av myndighet fra Stortinget til departementet/direktoratet.
– Når målet er å opprette nullutslippsnabolag, og dermed klimagassreduksjon, mener vi eksisterende regelverk gir mulighet for å stille strengere krav enn minimumskravene i forskriften, men en lovendring bør på plass for å redusere usikkerheten vi ser i dag sier Bø.
Referanse:
Eivind Junker (Nord universitet), Magnus Askeland (SINTEF/NTNU), Lars Arne Bø (SINTEF): Bestemmelser om energi- og miljøkrav i reguleringsplaner – i lys av konseptet nullutslippsnabolag
