– Med droner kan vi kartlegge og overvåke større områder og innhente svært detaljert informasjon om terrenget i tre dimensjoner, både over og under overflaten. Full kontroll og innsyn i utstyr og programvare gir muligheter for integrasjon av sensorer og dataflyt, noe som ofte ikke er mulig med kommersielle droner.
Det sier Aslak Einbu i SINTEF Industri, som nylig åpnet et viktig tilskudd til SINTEFs satsing på droneteknologi: en egen lab der utvikling av egne droner står sentralt. Her jobber forskere både med kommersielt tilgjengelige droner og de bygger nye fra bunnen av for å tilpasse nye faglige formål. Nylig mottok seks sertifiserte dronepiloter SINTEFs flyvinge, designet og 3D-printet på egen lab.
Høyt henger de og 3-D printet er de – på egen lab. SINTEF’s (uformelle) flyvinge ble utdelt til de nysertifiserte dronepilotene, som også fikk kake og applaus. Foto: Olav Spanne
– Sammen med SINTEF Digital, Ocean, Energi og Community har vi i løpet av siste år etablert operasjonsmanual for SINTEF som droneoperatør. Innføring av europeisk lovverk for luftfart og droner har gitt nye krav fra Luftfartstilsynet, forteller seniorforsker Aslak Einbu.
Kan fly på egen hånd og “over alt”
Dronene kan programmeres til å fly på egenhånd i områder hvor vi ikke når med annet måleutstyr, slik som i bratt og ulent terreng. Dronene kan utstyres med kamera, radar, laserskannere, og elektromagnetiske sensorer. Og de kan redde liv og varsle skredfare:
Bruk av droner er tryggere, billigere og mer nøyaktig enn helikopter. SINTEF samarbeider i dag med NGI, NVE og Statens vegvesen for å utvikle droner som kan varsle skred før de oppstår. Droner er et nyttig verktøy som kan gi mye info og redusere risiko for personell også under og i etterkant av en hendelse, for eksempel ved ras.
Dronesatsingen er en tverrfaglig samarbeid der flere av forskningsstiftelsens institutter er med: Her samarbeider kybernetikere, transportforskere og forskere som jobber lokalisering og maskinstyring, inspeksjon av industrielle anlegg og kraftlinjer, og til effektivisering og automatisering av landbruket.
Forskningsstiftelsen jobber også med droneløsninger som skal beskytte førstehjelpstjenester under responsoppdrag, for eksempel i forbindelse med naturkatastrofer og terrorangrep.
– Kort oppsummert bidrar vi til at drone-farkoster kan operere med en høyere grad av autonomitet, samt hvordan droner kan løse oppdrag ved å samle inn data, automatisk analysere denne, og til og med interagere med omgivelsene sine, sier seniorforsker Aksel Transeth i SINTEF Digital.
– Vi gjør dette i samarbeid med industri og offentlig sektor, og gjør tester og demonstrasjoner både i lab og i felt med egenutviklete og kommersielle droner. Dronelaben er et viktig element i dette, legger han til.
Det nye laboratoriet skal bidra til at teknologien og mulighetene dronene gir, kan utnyttes innenfor enda flere fagområder.
Fakta:
SINTEF opererer "over hele linja" når det gjelder droner. Her bygges forskningsprototyper (hardware), det utvikles styringssystemer for disse for å unngå kollisjoner. Dronene brukes også til baneplanlegging og lokalisering, og til å utvikle intelligente planleggingssystemer for at droner skal kunne løse oppdrag autonomt. I tillegg jobbes det innenfor det som kalles "payload" til droner – altså kunnskap om hvilke sensorer som dronen trenger for å løse forskjellige oppdrag, samt å administrere og analysere den enorme mengden data som dronen fanger inn.
