Hvis man plasserer dagens flytende solkonsepter i Nordsjøen vil de kollapse på grunn av høye bølger og mye vind.
– Vi skal designe et beskyttende system som tåler det ekstreme nordsjøværet. Det vil bestå av flytende moloer med høye beskyttelsesvegger som omringer offshore solfarmer. Dette er det første prosjektet som utvikler teknologi som vil gjøre det mulig med flytende solenergi i Nordsjøen, forteller SINTEF-forsker Balram Panjwani.
Mange fordeler
– Fordelen ved å ha solfarmer offshore er at det både åpner opp for nye arealer man kan ha flytende sol og at det allerede er infrastruktur der til å overføre kraft fra vindturbiner. Dessuten vil plasseringen langt ute til havs være å foretrekke ettersom det ikke er sjenerende for folk som bor langs kysten, sier SINTEF-forsker Virgile Delhaye.
Bærekraftige konstruksjoner
Forskningsprosjektet vil ha fokus på bærekraft, og vil se på hvordan man kan bruke resirkulerbare materialer til konstruksjonene. I dag er det vanlig å benytte betongbaserte flytelementer som er fylt med plast. I prosjektet som bærer navnet Surewave, skal forskerne bruke miljøvennlig betong med opptil 60 prosent mindre sement enn standard betong. De skal også erstatte de plastbaserte flytelementene som i dag er laget i ekspanderende EPS-plast, med lett betong. Dette vil gi et lavere klimafotavtrykk.
Forskerne skal teste systemet i laboratoriene til SINTEF og i havbassenget til forskningsinstituttet Marin i Nederland. Til sammen vil dette gi gode simuleringer av nordsjøværet.
– Om vi lykkes å lage et system som fungerer til solfarmer offshore vil det også kunne benyttes til å beskytte andre installasjoner som kan ta skade av høye bølger og sterk vind, som fiskerier og oppdrettsfarmer, forteller Delhaye.
Prosjektet Surewave har et budsjett på 3,3 millioner euro. Partnere er SINTEF, Sunlit Sea, Ceit, Marin, Acciona, Clement og Ifeu.
