Torsdag 6. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. I budsjettet foreslås en nominell økning på 1,1 milliarder kroner i offentlige bevilgninger til forskning og utvikling. Dette er en realnedgang på 1,1 prosent sammenlignet med 2022.
Gjennomslag for Retur-EU
For SINTEF er det svært gledelige at ordningen Retur-EU (tidligere kalt STIM-EU og RES-EU) videreføres, nå med et budsjett på 500 millioner kroner i 2023.
Vårt forslag om periodisering blir innført og gjør at rammen er tilstrekkelig. Det betyr at det gjennomslaget stadig flere SINTEF-avdelinger har i EU sine programmer bare kan fortsette.
– Jeg er veldig fornøyd med at regjeringen viderefører Retur-EU. Det gjør at vi og andre institutter kan fortsette å jobbe med spennende prosjekter som framskynder den grønne og digitale omstillingen. Et tett samarbeid med industri og forskningsmiljøer i Europa har aldri vært viktigere. Det ser vi ut fra det alvorlige geopolitiske og energipolitiske bildet, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Arbeidet med Ocean Space Centre går videre, men FjordLab utsettes
Regjeringen foreslår å bevilge 1.150 millioner kroner til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre, som omtales som «regjeringens viktigste prioritering innen maritim forskning, utdanning og innovasjon».
NTNU og SINTEF er fornøyd med at regjeringen opprettholder finansieringen til Ocean Space Centre i en krevende økonomisk situasjon. Ocean Space Centre er en investering i hva Norge skal leve av i fremtiden og i å sikre Norge som ledende havnasjon.
Det har ikke ubetydelige konsekvenser at regjeringen velger å utsette FjordLab, men vi håper at denne delen av Ocean Space Centre kommer tilbake i neste statsbudsjett.
Forskningsrådet får forlenget sin fullmakt
Vi er også fornøyd med at Forskningsrådet får forlenget sin fullmakt til å omdisponere midler mellom poster, for å skape nødvendig fleksibilitet i perioden hvor tidligere overforbruk skal dekkes inn.
Regjeringen foreslår at Forskningsrådets driftsbevilgning reduseres med 62,8 millioner kroner, med forventning og effektiviseringer og andre kostnadsreduserende tiltak.
Kutt i klima- og energiforskning
Olje- og energidepartementet (OED) sitt budsjett for klima- og energiforskning reduseres med nær 13,5 prosent, fra 845 millioner i 2022 til 731 millioner i 2023. Det går særlig ut over programmet EnergiX.
Petroleumsforskning kuttes med 30 millioner kroner. Denne reduserte satsingen av forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem svekker energiomleggingen i en tid med akutt behov for klimainnsats og stor turbulens innen energiområdet.
Økt arbeidsgiveravgift rammer kunnskapsbedrifter
Grunnbevilgningen til teknisk-industrielle forskningsinstitutter økes med 10 millioner kroner. Av dette vil omkring halvparten gå til SINTEF, som er det største av de teknisk-industrielle instituttene.
Denne økningen vil imdlertid bli liten sammenlignet med foreslått økning i arbeidsgiveravgiften. Forslaget om en betydelig økning i arbeidsgiveravgiften vil ramme kunnskapsbedrifter med stor andel av sine kostnader knyttet til lønn til ansatte med høy kompetanse.
