I prosjektet SCARLET (Superconducting cables for sustainable energy transition) jobber femten partnere fra syv ulike land med å designe og produsere superledende kabler som gjør det mulig med rimeligere og mer effektiv kraftoverføring fra fornybare energikilder.
Superledere er materialer som fører elektrisk strøm helt uten elektrisk motstand når de er kjølt ned til veldig lave temperaturer. Superledende kabler har lave energitap, er kompakte og har liten miljøpåvirkning sammenlignet med tradisjonelle kabler. SCARLET-prosjektet vil utnytte disse fordelene for å utvikle kabler som overfører svært høye effekter i svært små ledere. Målet er å ta teknologien til det siste kvalifiseringssteget før kommersialisering.
Finansiering fra EU
SCARLET har finansiering fra i EUs Horizon Europa-program for de neste fire og et halvt årene.
– Vi er meget glade for at EU-kommisjonen anerkjenner potensialet som ligger i superledende kabler for utviklingen av fremtidens kraftnett. Denne anerkjennelsen gir oss en mulighet til, og det er nå vårt ansvar, å utvikle den nye kabelteknologien fram til at en kommersialisering kan begynne. Dette prosjektet vil gjøre det mulig å forsyne Europa med fornybar energi til en betydelig lavere kostnad enn det som er mulig i dag, sier prosjektlederen Niklas Magnusson ved SINTEF Energi.
Ambisiøse forskningsmål
Partnerne i prosjektet møttes til et kick off-møte 28. og 29. september ved IASS (Institute for advanced sustainability studies) i Potsdam, Tyskland. På møtet gikk de gjennom hele spekteret av muligheter de superledende kablene kan gi, ettersom kablenes egenskaper åpner for kostnadsbesparelser også utenfor selve kablene. For eksempel vil den høye strømføringsevnen gi en reduksjon i spenningsnivået, noe som fører til mindre og mye rimeligere utstyr ved vindkraftparker til havs. Transport av elektrisitet og hydrogen i samme rørledning er også noe SCARLET skal utvikle. Disse ambisiøse målene krever intensiv forskning i årene som kommer. Prosjektets industripartnere er Absolut System, ASG Superconductors, Nexans, RINA Consulting, SuperGrid Institute, SuperNode og Vision Electric Super Conductors, mens forskningsinstitusjoner og universiteter i prosjektet er ESPCI, IASS, RSE, SINTEF, IEE Slovak Academy of Sciences, University of Bologna og WavEC.
Dette prosjektet har fått finansiering fra forsknings- og innovasjonsprogrammet i EUs Horizon Europa under avtale nr. 101075602.
