Med et klima som endrer seg, er det spesielt viktig å oppdatere regelverk og standarder hyppig, for å sikre klimatilpasning av bygg og infrastruktur.
En ny kartlegging viser at temperaturøkninger gir både mindre og mere snø. Lavlandet, det vil si områder som ligger under 200 meter over havet, og kysten får mindre. Høyereliggende steder kan få mer.
- Denne kunnskapen er sentral for å kunne oppdatere snølastene i standarden «NS-EN 1991-1-3 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner». Den gir også grunnlag for å oppdatere anvisninger i Byggforskserien, sier Berit Time, sjefforsker i SINTEF og leder for SFI Klima 2050.
Tre ulike metoder ga samme svar
Det er forskere ved Meteorologisk institutt som har studert utviklingen av snølaster i Norge for perioden 1961-2020. De har sammenliknet normalperioden 1961-1990 med normalperioden 1991-2020.
Nærmere bestemt har de benyttet tre ulike metoder for å beregne femti års returperiode av snølaster, det vil si hvilken snølast som forventes å bli oversteget én gang i løpet av femti år.
Klimanormalene, det vil si et gjennomsnitt av været over en periode, viser et klima med høyere temperaturer i perioden 1991-2020 enn i perioden 1961-1990.
- Et varmere klima korter ned vinteren mange steder, med en sannsynlig reduksjon i maksimal snølast. Samtidig gjør høyere temperatur at atmosfæren kan holde på mer fuktighet og at nedbøren kan øke. Der det fortsatt er kaldt nok, kan den økte nedbøren komme som snø, og dermed øke snølastene, sier forsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.
Maksimale snølaster minker altså i lavlandet og langs kysten. Mens i høyereliggende områder og i deler av Nord-Norge har de maksimale snølastene økt.
Resultatene presenteres i rapporten Snølaster i Norge 1961–2020.
Rapporten viser også maksimale snølaster for alle kommunesentre, der det er mest bebyggelse, for alle kommuner i Norge i perioden 1991-2020.
