Styrtregn, temperaturøkning, sterkere vindkast, stigende havnivå og stormflo kan som kjent true bygg og infrastruktur. Kommunene kan begrense skader på bygg og infrastruktur ved å ta høyde for klimaendringer i arealplanleggingen. Men skjer det i praksis?
Nå har forskere i senteret Klima 2050 undersøkt hvordan klimatilpasning ivaretas i arealplaner for Trondheim og Oslo. De har gjennomgått planer på alle nivåer, fra kommuneplanenes arealdel til detaljreguleringer, i utsatte områder.
Ikke rettsgyldige dokumenter
Kartleggingen viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede planer. Detaljreguleringsplanene har derimot få bestemmelser for klimatilpasning av bygg, og da følges ikke nødvendigvis intensjonene i de overordnede planene.
– Det er bare plankart og reguleringsbestemmelser som er rettsgyldige. Det kan stå mye bra i andre dokumenter, uten at det nødvendigvis blir fulgt opp, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.
Det stilles allikevel mange indirekte krav til klimatilpasning. Dette kan være krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger, konstruksjonssikkerhet og fuktsikring av bygninger i byggteknisk forskrift (TEK 17) og i veiledere, påpeker forskeren.
Skredfare er et tema som går igjen i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og planbeskrivelser. Områder som ligger spesielt utsatt til eller i direkte tilknytning til fjorden, kan ha bestemmelser knyttet til flomveier og havnivåstigning.
For få konkrete bestemmelser
Vann- og avløpsnotater, ROS-analyser og planbeskrivelser nevner tiltak for overvannshåndtering, for eksempel regnbed og grønne tak. Men, forskerne fant at det er få konkrete bestemmelser som sikrer at tiltakene faktisk gjennomføres.
I Oslo kommune er overvannshåndtering med i planbestemmelsene, det sikrer dermed at det blir tatt hensyn til. For eksempel sier en reguleringsplan i Oslo at “maksimalt 40 prosent av tomtens areal, inklusive bebygd areal (BYA), kan opparbeides med harde, vann-ugjennomtrengelige overflater”.
I Trondheim overlates overvannshåndteringen fremdeles i stor grad til vann- og avløpsplanen, og de har dermed ikke like mange bestemmelser i planene. I neste runde vil forskerne undersøke hvordan planene er fulgt opp i byggesaker og hva som faktisk har blitt bygget.
Les mer i rapporten Klimatilpasning i arealplanlegging. Eksempler fra Trondheim.
