Til hovedinnhold
Norsk English

Viktig å reparere riss og sprekker i betongkonstruksjoner

Sprekk i betong
Bildet viser en kaidrager med sprekk langs underkant som et resultat av rustsprengning. Foto: Stærk & Co AS
Selv små, tilsynelatende ubetydelige sprekker i betongkonstruksjoner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Reparasjon og vedlikehold gir forlenget levetid, som igjen bidrar til en mer bærekraftig byggenæring.

Riss og sprekker kan føre til inntrenging av aggressive og nedbrytende stoffer i betongen og/eller vannlekkasje gjennom konstruksjonen.

– Kunnskap om metoder for reparasjon av riss og sprekker i betongkonstruksjoner er helt avgjørende for å kunne iverksette riktige utbedringstiltak, sier seniorrådgiver Sissel Hjorth-Hansen i SINTEF.

Beskriver aktuelle metoder

Den nye anvisningen i Byggforskserien 720.425 Reparasjon av riss og sprekker i betongkonstruksjoner gir en oversikt over aktuelle metoder for reparasjon av riss og sprekker, samt når metodene er egnet. Blant disse metodene er gjenmørtling, injisering, forsegling, etablering av fuge, og pensling/oppfylling.

Riss og sprekker oppstår når betongen utsettes for en strekkbelastning som er større enn strekkapasiteten, og kan indikere redusert bæreevne.

Skadene kan være forårsaket av flere forhold for eksempel svinn, belastninger, setninger, temperaturvariasjoner og nedbrytningsmekanismer. For nedbrytningsmekanismer, se også Byggforskserien 720.105.

Reparasjon av riss og sprekker i en betongkonstruksjon utføres for å:

  • Beskytte mot inntrenging av gasser eller væsker
  • Forsterke betongkonstruksjonen (gjenvinne bæreevne på skadet konstruksjon)

Riss og sprekker kan også oppfattes som estetisk skjemmende, og mange  ønsker av den grunn å utbedre dem.

Bærekraftig å rehabilitere

SINTEF jobber for tiden med utarbeiding av en rekke nye anvisninger om rehabilitering av betongkonstruksjoner i Byggforskserien.

– Hensikten med alle disse nye anvisningene er å forlenge levetiden til betongkonstruksjoner og derigjennom bidra til en bærekraftig byggenæring. Vi mener det er viktig å dele vår kunnskap om betongrehabilitering slik at dette blir utført på best mulig måte, og samtidig bidra til reduksjon av CO2-utslipp, sier Hjorth-Hansen.

Kontaktperson