La oss ta bilen som eksempel. Når vi vraker en bil, blir brukbare deler plukket ut og gjenbrukt. Materialer som kan smeltes om sendes til resirkulering.
Mange av bilens deler inneholder verdifullt metall (inkludert batteriet som inneholder viktige sjeldne metaller) som har stort potensiale for et nytt liv. Graden av gjenvinning avhenger av måten bildelene produseres på.
Det grønne skiftet betyr at vi sakte, men sikkert må venne oss til tanken på at produktet vi kjøper ikke er «nytt», men består av materialer som har fått nytt liv ved resirkulering. Den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) er krystallklar på at det kreves umiddelbare og store reduksjoner i klimagassutslipp for at vi skal nå målene i Parisavtalen om å begrense jordas temperaturøkning til 1,5 grader.
For industrien innebærer det et krav om en overgang til produksjon av lav-karbon produkter. Det må resirkuleres mer og produksjonen må tilpasses en verden der ting blir brukt om igjen, enten til samme type vare som opprinnelig, eller omsmeltet og gjenbrukt til nye formål.
Målet er å opprettholde verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig. Dette er i tråd med prinsippet om sirkulær økonomi. Tanken er at all produksjon skal ta hensyn til produktets levetid og muligheter for gjenvinning.
I tillegg til mulighet for gjenbruk så er det viktig at kvaliteten på produktene er gode. Vi trenger produkter med lang holdbarhet, som ikke må skiftes ut ofte. Lengre levetid for produkter bidrar til det grønne skiftet.
I metallindustrien har transisjonen over til grønnere prosesser foregått en tid allerede, men det er nå økende bevissthet om det store potensiale for ytterligere reduksjon av utslipp.
Norsk (og internasjonal) metallbasert industri må i økende grad forholde seg til nasjonale og internasjonale regler og krav om økt bruk av resirkulert metall i sine materialer og produkter.
Bedre systemer og rutiner for innsamling og sortering av metallbasert skrap er viktig, men det er også viktig og nødvendig å utvikle nye metall-legeringer og produkter som er designet for resirkulering.
- Les også: Bygg med nye tanker og gamle deler
Nye teknologier (prosess- og materialløsninger) og innovasjoner som muliggjør større gjenbruk av skrapmetall er helt essensielt i det grønne skiftet. F.eks. er 75 prosent av all aluminium som er produsert i verden fortsatt i bruk. Det representerer en stor ressurs for aluminiumsindustrien som erstatning for og supplement til primærproduksjon av aluminium. Omsmelting krever bare 5-7 prosent av energien som er nødvendig for primærproduksjon av aluminium.
For å finne nye og grønnere produksjonsmetoder kreves det mye ny kunnskap. Forskning og industri må gå hånd i hånd for et raskt grønt skifte. Finansieringsordninger for forskning både i Norge (f.eks. Forskningsrådets «Grønn plattform») og internasjonalt (f.eks. EUs «Green Deal») er nå rettet inn mot prosjekter som har bærekraft som grunnleggende målsetting.
Det legges dermed godt til rette for økt kunnskap. Så må det i tillegg sikres at all den nye kunnskapen faktisk blir tatt i bruk i industrien, og blir en del av sirkulærøkonomien. Det vil si at vi må ha tett samarbeid mellom forskningsorganisasjonene og industrien.
Ved NTNU og SINTEF er det etablert et senter for forskning på fysikalsk metallurgi, SFI PhysMet, der forskere og industripartnerne jobber tett sammen. Senteret er en del av Forskningsrådets sentere for forskningsbasert innovasjon (SFI).
Fysikalsk metallurgi kan enkelt defineres som ‘kunsten’ å lage nyttige produkter fra metaller. Dette er læren om metallenes og legeringenes egenskaper, for eksempel mekanisk styrke og formingsegenskaper. Det overordnete målet med senteret er å hjelpe norsk metallbasert industri til mer bærekraftige materialer, prosesser og produkter.
I tillegg til samarbeid med bilindustrien om produksjon av bildeler med lavere CO2-avtrykk, skal senteret bl.a. utvikle bærekraftige metallbaserte løsninger som er viktig for utbygging av vindmøller til havs, bygging av store brokonstruksjoner som kan erstatte ferje på E39 mellom Trondheim og Kristiansand og nye prosesser som skal gi materialer og legeringer bedre egnet for gjenvinning og resirkulering.
Samspillet mellom forskning og industri er viktig for å oppnå det grønne skiftet. Men til syvende og sist er det forbrukeren som skal nyttiggjøre seg de «grønne» produktene. I fremtiden vil vi kanskje kjøre biler produsert av resirkulerte materialer alle sammen.
Sannsynligvis vil de resirkulerte produktene være minst like gode som dagens produkter. Forskjellen er at den nye typen produksjonsmetoder bidrar til det grønne skiftet, og en tryggere framtid for jorda vår.
Denne kronikken har tidligere stått i Adresseavisen.
