Innholdsproduserende roboter som ChatGPT vil trolig få et utall samfunnsnyttige bruksområder. Men hvor går grensen for hva bør de brukes til i arbeidslivet?
Og hva har vi allerede begynt å bruke slike hjelpemidler til når vi er på jobb?
Dette er noe av det vi i SINTEF, i samarbeid med konsulentselskapet Knowit, har undersøkt i en fersk studie.
Både en harmløs virkning …
Her har vi dybdeintervjuet et lite knippe ansatte i virksomheter som jobber med teknologi og digitaliseringsløsninger. To funn går igjen i svarene:
- De som bruker ChatGPT aktivt, lar roboten i hovedsak overta arbeidsoppgaver som er kjedelige og fulle av gjentakelser.
Denne formen for bruk er harmløs og har positive virkninger. Ifølge de ansatte selv blir de mer effektive ved at de blir avlastet på denne måten. I tillegg sier de at de blir mer motiverte og får mer meningsfylte arbeidsdager, siden antallet kjedelige oppgaver går ned.
… og en mer bekymringsverdig effekt
- Men noen ansatte gir roboten jobbrelaterte spørsmål også. De synes det er lettere å spørre ChatGPT enn en senior. Blant annet viser de til at det er unødvendig å stille spørsmålene høflig og velformulert. ChatGPT svarer like blidt uansett.
Tilsynelatende uproblematisk, dette også.
Men denne bruksformen har bekymringsverdige sider som krever at vi er på vakt. For hva skjer med samarbeid og kunnskapsdeling i en virksomhet når ansatte går til en robot fremfor kolleger etter hjelp?
Speiler amerikanske verdier
Dette aspektet bør det forskes mer på. Særlig i lys av hva Schibsted-direktør for data og teknologi, Sven Størmer Thaulow nylig tok opp i Aftenposten:
ChatGPT springer ut av amerikanske språkmodeller, og modellen speiler innholdet den er blitt trent på. Det vil si tekster og andre data med underliggende, amerikanske verdisett.
Amerikansk arbeidsliv er organisert etter helt andre prinsipper enn norske. Er det tips herfra vi vil at unge arbeidstakere i Norge skal få når de føler seg usikre i rollen som ansatt?
Ut av skrivesperra
Tidligere forskning viser at bruk av generativ kunstig intelligens har størst effekt på unge og uerfarne medarbeidere. Vi derimot, ser at ansatte som jobber med teknologi, bruker slike verktøy uavhengig av erfarenhetsgrad.
I studien vår er spennvidden stor i “oppdragene” ChatGPT får.
Type én, “kjedelige oppgaver”, spenner fra å skrive nesten likedanne tekster om og om igjen, samt komme seg ut av skrivesperre, til å sammenstille dokumenter. Arbeid som før kunne ta en hel dag, kan ifølge intervjuobjektene våre nå gjøres unna på en time eller to.
Går til roboten for å lære
Oppdragstype to, “spørsmål vi gir Chat GPT”, handler blant annet om læring. En av de ansatte spurte roboten: «Hvem hadde vært den beste i verden til å lære bort dette, lat som du er den personen og forklar emnet som om jeg var 5 år».
Noen bruker roboten fordi de ikke vil frata kollegene verdifull tid.
Andre har søkt – og fått hjelp – av typen: “Jeg vet ikke engang hva det korrekte spørsmålet er, så gi meg gjerne et hint som setter meg på rett spor”. Bare det å formulere et spørsmål gir av og til ny erkjennelse om hva et problem består i, rapporterer flere av kildene.
Sårt for seniorer å bli valgt bort
Men mulige skyggesider finnes også. For forskning viser at nettopp det å hjelpe kolleger som sitter fast, gir økt arbeidsglede.
En av lederne vi intervjuet påpekte da også at det kunne virke sårende å bli valgt bort til fordel for ChatGPT av kolleger som har jobbrelaterte spørsmål.
Nettopp dette aspektet tilsier at verden bør skaffe seg forskningsbasert viten om hvilke konsekvenser det får at en robot overtar deler av mentorrollen som før var forbeholdt seniorer og andre kolleger.
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 4. september 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.
