Forskningsrådet har investert 40 millioner kroner i SMART-H, som en del av «Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur»-programmet. Laboratoriet er et samarbeid mellom SINTEF og NTNU. Infrastrukturen skal brukes til å undersøke hvordan hydrogenatomer påvirker strukturen av forskjellige materialer over tid. Her er det mulig å utføre eksperimenter under trykk på opptil 500 bar og i temperatur på mellom -20 og +200°C. Det er det eneste av sitt slag i Europa.
– Hydrogen påvirker materialene omkring seg på utfordrende måter. Forskningsmiljøene ved NTNU og SINTEF har allerede internasjonalt anerkjent kompetanse på effekten hydrogen har på metaller, gjennom vårt mangeårige arbeid med rørledninger og andre metalliske komponenter knyttet til offshore produksjon av olje og gass, sier Alexandra Bech Gjørv, SINTEFs konsernsjef.
Hydrogen som klimavennlig energikilde
Hydrogen slipper ikke ut klimagasser når det brennes og har dermed muligheten til å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet, f.eks. ved å avkarbonisere visse industriprosesser. Norge har ambisjon om å være en stor eksportør av utslippsfritt hydrogen – altså hydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS) eller hydrogen fra fornybarkilder – til Europa. Intensjonsavtaler om å levere hydrogen til Tyskland er allerede signert av norske og tyske myndigheter.
«Hydrogensprøhet» er fortsatt en stor utfrodring. Dette skjer i enkelte metaller når de har vært utsatt for hydrogenatomer under visse forhold. Denne utfordringen skal SMART-H bidra til å løse ved å undersøke metallene fra nanometer-skala (10-9 m) og opp til eksempelvis full veggtykkelse av en rørledning. Smart-H inneholder tre laboratorier, som skal analysere effekten av hydrogen på metaller, ved hjelp av mekanisk testing i hydrogengass under trykk, på nano-, mikro- og makroskala.
– Disse svarene er helt nødvendige for at Norge skal videreutvikle sin posisjon som den energileverandøren Europa kan stole på. Dette forutsetter at sikkerheten blir ivaretatt i hele verdikjeden, fra framstilling, via lagring og transport, til sluttbruk, sier Bech Gjørv.
Relevante for hele hydrogenverdikjeden
Selv om SMART-H sitt primært mål er å bidra til bedre transport av hydrogen, kan kunnskapen også bidra til andre deler av hydrogen-verdikjeden, f.eks. hvordan hydrogen kan lagres optimalt. Derfor er denne infrastrukturen relevant for hele hydrogenverdikjeden, og kommer til å spille en viktig rolle for blant annet FME HYDROGENi – et forskningssenter dedikert til hydrogen og ammoniakk, ledet av SINTEF.
– Slike verktøy for forskning som SMART-H utgjør er helt avgjørende for å få til stor skala utbredelse av hydrogen på en sikker og effektiv måte. FME HYDROGENi vil også bruke infrastrukturen i arbeidet fremover sammen med industrielle partnere, sier Nils Røkke som er Bærekraftsdirektør i SINTEF og leder FME HYDROGENi.
Du kan se et innslag på NRK fra åpningen av SMART-H.
