Til hovedinnhold
Norsk English

Bli med til Gakkelryggen!

Langt nede under isen i Polhavet lever skapninger som har tilpasset ekstreme forhold på store havdyp. I Molloydjupet fanget undervannskameraet unike bilder av denne blekkspruten. Den tilhører slekten Grimpoteuthis og er kjent under kallenavnet "dumbo-blekksprut". Foto: ROV-teamet / GoNorth
Langt nede under isen i Polhavet lever skapninger som har tilpasset ekstreme forhold på store havdyp. I Molloydjupet fanget undervannskameraet unike bilder av denne blekkspruten. Den tilhører slekten Grimpoteuthis og er kjent under kallenavnet "dumbo-blekksprut". Foto: ROV-teamet / GoNorth
Ishavsforskere har dratt nordover for å studere is og livet i ishavet. På 3500 meters dyp har de funnet en «dumbo-blekksprut», en skapning som danser i dypet med ballerinaskjørt.

Det store forskningstoktet GoNorth skal i en måned undersøke den undersjøiske Gakkelryggen ved Svalbard. Denne ryggen har oppstått i sprekken mellom to kontinentalplater og strekker seg fra Svalbard til Nordpolen.

I havet og på havbunnen i nordområdene finnes mange ennå uoppdagede hemmeligheter. GoNorths mål er å utvide vår forståelse for Norges nabolag i Polhavet, og er et tverrfaglig initiativ for å øke den norske aktiviteten i Polhavet.

Forskerne skal samle inn data fra havbunnen, fra havet og fra sjøisen.

Ekspedisjonen skal blant annet forsøke å kartlegge hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. Forskerne vil også samle prøver for å kartlegge artsmangfoldet i havet og på havbunnen, og de vil lete undersjøiske vulkaner som avsetter sjeldne metaller på havbunnen.

De vil også lete etter spor av legemidler og hud- og hårpleieprodukter om fraktes med havstrømmer fra Atlanterhavet til Polhavet.

Med andre ord er det stor bredde i hva forskningstoktet søker å finne svar på.

GoNorth ledes av forskningsinstituttene SINTEF og NORCE, og forskere fra flere ulike forskningsinstitusjoner deltar på toktet, blant annet NTNU.

Følg med årets tokt via de daglige rapportene fra GoNorth 2023.

Dypvannsblekksprut skapte stor begeistring

Det er det norske forskningsfartøyet Kronprins Haakon og det tyske Polarstern som deltar i toktet. Ombord på FF Kronprins Haakon er det med en stor ROV – undervannsdrone – som er utstyrt med kamera og ulike sensormålene. Når den senkes ned i dypet kan den hente opp verdifull informasjon.

Det første dykket med ROV-en foregikk i Molloydjupet. Dette er en dyphavsslette i Framstredet, 160 km vest for Svalbard, og er det dypeste punktet i Arktis (rundt 5550 meter). Molloydjupet er en av de «fem dypene» – altså de dypeste punktene i hvert verdenshav.

Det ble stor begeistring ombord da kameraet på 3500 meter dyp fanget krystallklare bilder av en svevende danser i ballerinaskjørt; en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet «dumbo-blekksprut».

Saken fortsetter under bildet.

Bilde av blekksprut.

Dumbo-blekkspruten har fått navnet sitt etter Disney-figuren Dumbo, elefanten med de store ørene. Blekksprutens «ører» er finner som den bruker til å svømme med. Foto: ROV-teamet / GoNorth

 

Bruker kunstig intelligens for å tolke havisen

NTNU-forskerne skal studere sjøisen: Hvordan måle den, hvordan bruke AI til å tolke bilder og sensordata i områder dekket med sjøis, og hvordan forutsi sannsynligheten for sjeldne ishendelser, som for eksempel store isflak som driver ned til det sørvestlige Barentshavet.

Tanken er å lære opp maskiner til å analysere bilder av sjøis. Skip som reiser i nordområdene er utstyrt med kameraer, og et system som kunne hjelpe dem å analysere isen raskt hadde vært nyttig. I tillegg kunne slike analyser samles for å danne et bedre bilde av isforholdene generelt.

Neste generasjons eksperter

NTNUs deltakere er doktorgradsstipendiater, noe som illustrerer ett av GoNorths mål: Å bidra til utdanningen av neste generasjon eksperter. NTNU-professor Knut Høyland forklarer viktigheten av forskningstokt for utdanning slik:

– Det gir folk en praktisk, intuitiv følelse av det de jobber med. Når du sitter ved PC-en og modellerer sjøis, kan en forskjell på 1 centimeter i tykkelse virke viktig, men når du kommer til et isflak, innser du at det mer eller mindre er uten betydning, sier NTNU-professor Knut Høyland.

– En prioritet for den norske regjeringen

For den norske regjeringen er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde.

– Norge er ei stormakt på havet, og en ledende polarnasjon – både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.

– Jeg syns GoNorth er både viktig og spennende, og derfor har regjeringen prioritert prosjektet fra sitt første budsjett i 2021, sier Skjæran.

Han fremholder at klimaendringene krever også at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder.

– GoNorth bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det å styrke kunnskapen om vårt «nærområde» er av grunnleggende nasjonal interesse. Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, ifølge Skjæran.

Om forskningsekspedisjonen

• Ekspedisjonen varer fram til 7. august.
• Toktleder er professor Rolf Birger Pedersen, som leder Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen.