Bruk av sensorer halverte herdetiden for plasstøpte betongkonstruksjoner

Plasstøping av betongkonstruksjoner kan gi mer effektiv plassutnyttelse, lavere byggehøyde og redusert behov for transport. Ulempen er at byggetiden blir noe lengre.

For å bøte på dette har prosjektet SiteCast, hvor SINTEF er FoU-partner, utviklet løsninger og arbeidsprosesser som reduserer både tidsbruk og kostnader. En av teknologiene som er blitt testet ut, er sanntidsovervåking av temperatur og fasthet i betong.

Sparte nitti dager

Overvåkning ved hjelp av modenhetssensorer viste seg å ha mange fordeler.

- Full kontroll over herdeprosessen bidro til effektiv ressursbruk for å møte kritiske tidsfrister, og kom dermed både byggherrene og entreprenør til gode, sier betongteknolog Andreas Sjaastad i Veidekke.

Når sanntidsdata i tillegg ble visualisert som grafer, modeller og simuleringer, ble det enklere å ta informerte beslutninger. Prissetting og planlegging ble også mye enklere.

Sjaastad trekker fram byggingen av kulvert og løsmassetunnel for Bane NOR sør for Drammen stasjon. Det var et prosjekt med høye miljøambisjoner og krav om lavkarbonbetong, og i tillegg krav til en effektiv arbeidsprosess.

- Da var modenhetssensorer avgjørende for å begrense effekten den trege lavkarbonbetongen hadde på fremdriften. Under gunstige værforhold, det vil si milde temperaturer og lite nedbør, sparte vi inn to døgn per kulvert med lavkarbon klasse B. For hele kulvertprosjektet, som bestod av ca. 25.000 m3 betong, sparte vi rundt nitti dager.

I et boligprosjekt på Ulven i Oslo, med vanlig betong, ble det spart rundt 16 timer per støp av 30 meter høye sjakter, og herdeperioden ble halvert.

Les også: SUPERCON-sprøytebetong kan redusere tunnelers klimafotavtrykk

Kontinuerlig forbedring og økt bærekraft

Forskningsprosjektet er nå avsluttet, men Veidekke vil fortsette å utvikle sensorene for å oppnå enda bedre forståelse og kontroll over utvikling av ulike betonger under ulike forhold. - Ved å kombinere temperaturmålinger inne i blandebilen med målingene fra herdeprosessen på stedet vil vi blant annet få mer kunnskap om temperaturutvikling i betong, sier Sjaastad.

Sintef skal undersøke hvordan digitalisering og nye praksiser kan gjøre byggeprosjekter enda mer effektive og bærekraftige.

- Vi ser at det er et stort potensial for bedre kommunikasjonen mellom sensorer og skybaserte samarbeidsplattformer. Det vil kunne effektivisere informasjonsflyten i alle prosjektfaser, sier SINTEF-forsker Guillermina Peñaloza.

Les også: Samarbeider for å gjøre plasstøping mer lønnsomt

Datainnsamling legger til rette for ombruk

En viktig del av prosjektet var å samle og lagre informasjon om utvikling av egenskaper i ulike betongklasser og konstruksjoner.

- Informasjonen blir gjenbrukt i andre faser i samme prosjekt og i andre prosjekter, både til å dokumentere og spore kvaliteten på det ferdige produktet. God informasjon om betongens kvalitet gjør det også enklere å gjenbruke eller resirkulere materialene under demontering. Slik kan man redusere karbonavtrykket i et livsløpsperspektiv, sier Peñaloza.