– Fiskevelferden må bli bedre, og oppdrettsnæringa trenger å vite hvordan oppdrettslaksen har det. Samtidig har vi få metoder for å undersøke dette på individnivå.
Det sier forsker Eirik Svendsen i SINTEF Ocean. Han og kollegene jobber med å utvikle ny teknologi som skal gi oss ny kunnskap om oppdrettsfiskens ve og vel.
Fiskevelferd er en høyaktuell problemstilling
Det finnes allerede mye teknologi som kan være til hjelp for å observere og innhente data om hvordan fisken i ei merd oppfører seg – det forskerne kaller adferd på populasjons- og gruppenivånivå.
Vi trenger høyere oppløsning på velferdsskalaen, slik at vi har sikre målinger mellom dårlig velferd – død og god velferd – og bare “levende”.
Her er det mange spørsmål man kan stille. Hvordan blir fiskens helse, vekst og trivsel påvirket av ulike faktorer i omgivelsene? Har utforminga av et anlegg noe å si? Hva med merdens plassering internt i anlegget?
I prosjektet RACE Welfare ser SINTEF på disse faktorene. Foreløpige resultater tyder på at utformingen av oppdrettsanlegget har en stor effekt på fiskens atferd. Sannsynligvis fordi dette påvirker hvor utsatt fisk i de enkelte merdene blir for bølger og strøm.
Forsker Eirik Svendsen i laben hos SINTEF. Foto: Daniel Gløsen
– Det vil bli interessant å overvåke og sammenligne flere fisk på individnivå i merder med henholdsvis mest og minst eksponert plassering i et anlegg, sier forskerkollega Pascal Klebert, som også jobber i SINTEF.
Men for å kunne tolke det som observeres i en populasjon, må forskerne se på individets adferd i mange ulike situasjoner.
– I realiteten trenger vi en “skog” av data om ulike sider ved fisken før vi klarer å finne ut det vi vil vite, sier Svendsen.
Nye muligheter med avansert implantat
Og det er nettopp dette det nevnte implantatet skal brukes til. Det kan innhente mye data samtidig – mer enn noen annen eksisterende løsning.
I tillegg slipper fiskene å ha mange ulike sensorer i bukhulen. Den 47 mm lange sylinderen har en diameter på 13 mm. I denne finnes batteri, minnekort og en microcontroller, måleredskaper for oksygeninnhold i blodet, hjerterate, aktivitet, kompassretning og temperatur.
– Det har tidligere ikke vært mulig å fange inn all denne dataen samtidig. Det gir oss helt nye muligheter for eksempel til å møte kravene om at nye metoder skal testes med tanke på fiskevelferd før de tas i bruk.
– Vi trenger høyere oppløsning på velferdsskalaen, slik at vi har sikre målinger mellom dårlig velferd – død og god velferd – og bare “levende”, sier Svendsen.
Han ser for seg en fremtidig løsning der et utvalg «vokterfisk» i hver merd utstyres med implantater som via målinger kan gi en score på velferd.
– Det vil ikke nødvendigvis være hensiktsmessig å forholde seg til den nøyaktige scoren, men på bakgrunn av den kunnskapen vi har, kan det settes en grense for akseptabel score ved å la microcontrolleren i implantatet analysere dataen og gi beskjed dersom scoren kommer under denne grensa. Det ville gitt røkterne en tydelig beskjed om at de må søke etter årsaken og sette inn tiltak for å bedre velferden i merda der alarmen har gått.
– Kan vi vite om fisken plages av implantatet?
– Det vi vet er at såkalte “velferdsrelaterte indikatorer” som hjerterate og fiskens svømmeaktivitet normaliseres en viss tid etter at implantatet er satt inn. Med det som bakgrunn så antar vi at fisken restituerer og ikke plages nevneverdig av implantatet. Men det kan oppstå komplikasjoner, for eksempel infeksjoner, så bildet er sammensatt, understreker Svendsen
– Det er også viktig å bruke stor nok fisk og så små implantater som mulig og la fisken restituere. Dette er også viktig for å minimere eventuelle negativ innvirkning som kan påvirke resultatene, legger han til.
Må kunne brukes i anlegg
I første omgang skal forskerne forbedre designet på implantatet som er utviklet i det forskningsrådfinansierte prosjektet Salmon Insight.
– I videreføringen, RACE TAG, skal vi teste det grundig på fisk i svømmetunnel og gjennomføre datafangst i merda. Det er et viktig poeng for oss at de nye målemetodene skal kunne brukes i fullskaladrift ute på oppdrettsanlegg. Det er mye fiffig som kan gjennomføres inne på et laboratorium, men i dette prosjektet vil vi måle sammenhengen mellom fysiologi og adferd i fiskens virkelige verden, sier Svendsen.
Fakta:
I oktober forsvarte Svendsen sin doktorgrad ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU. Under paraplyen RACE har SINTEF samlet en rekke prosjekter som Svendsen beskriver som grensesprengende. Videreutvikling og testing av sensoren han har laget underveis sitt PhD-arbeid er ett eksempel på hva som foregår i SINTEFs merder med forskningskonsesjon. Her kan du lese mer om satsingen på velferd i laksenæringa, RACE Wellfare.
