Forskning viser at en del av dem som bor langt unna spesialisthelsetjenester kan finne på å droppe å benytte seg av helsetilbud på grunn av lang reisevei.
Sammen med et forskerteam skal kommunale helsetjenester og sykehus på Helgeland utforske hvordan de kan samarbeide for å unngå dette.
– Målet er å flytte helsetjenester nærmere der folk bor. Det skal vi gjøre ved å teste ut et helt nytt element i helsetjenesten som vi kaller helserom, forteller SINTEF-forskerne Kari Sand og Merete Rørvik.
En av grunnsteinene i løsningen kalles hololens: Hololens er en teknologi hvor man ved hjelp av en brille med en blanding av augmented reality (AR) og mixed reality (MR) kan «se med øynene til den som har på brillen».
- Les mer om hva hololens og augmented reality kan brukes til i denne saken: Her er teknologien som gjør deg til Supermann
Lokalt “sykehus” med hololens
Et helserom kan være et konkret rom i et lokalsamfunn, for eksempel på legekontoret, sykehjemmet eller i en annen kommunal bygning.
– Det skal inneholde medisinsk utstyr og teknologi som gir pasienter, pårørende, kommunalt helsepersonell og spesialisthelsetjenesten nye måter å samhandle på, samt fleksible løsninger for tilgang til kompetanse og utstyr, sier Sand.
– Målet er å flytte helsetjenester nærmere der folk bor.
– Vi er i ferd med å teste hvordan dette kan fungere med en pilot i Rødøy kommune. Her skal de blant annet prøve ut konsultasjoner med hololens, forteller Rørvik.
– Slik skal for eksempel en ortoped på Helgelandssykehuset kunne undersøke en pasient med bruddskader på Rødøy ved bistand fra en lokal fysioterapeut eller fastlege, sier Rørvik.
Mindre unødvendige reiser
Behovet for å utvikle helsetjenesten kommer av den norske geografien med mange grisgrendte strøk, noe øysamfunnet på Helgeland er et godt eksempel på.
– Tilbudet vil gjelde for folk i alle aldre, men vil være spesielt kjærkomment for eldre og kronisk syke, som vil slippe å bruke en hel reisedag for å gjøre mindre undersøkelser eller oppfølging, sier Sand.
– Den viktigste funksjonen til et helserom vil være å unngå at pasientene bruker masse tid på reiser til såkalte timinutterskonsultasjoner de like godt kan få lokalt. Men, det er klart, om du skal gjennomføre en stor operasjon skal du fremdeles på sykehus, legger Rørvik til.
Mye tyder også på at et helserom vil føre til at færre pasienter legges inn på sykehuset “for sikkerhets skyld”.
Helserom med mange tjenester
Det er viktig å organisere helsetjenester på en ny måte som sørger for at pasienter får et likeverdig helsetilbud, uavhengig av om de bor i et øysamfunn, i havgapet eller et steinkast fra et kommunesenter eller et universitetssykehus, sier Sand.
Deltakerne i forskningsprosjektet har kommet med mange ideer til tjenester de ønsker å teste ut i et helserom.
– Det gjelder alt fra psykiatri og kjemoterapi til nevrologiske undersøkelser, hudproblemer og bruddskader. For vi ser for oss at det skal være utstyr som blant annet kan scanne, ta røntgenbilder og gjennomføre blodoverføringer, forteller Sand.
Skal lage en ny tjeneste
Gjennom prosjektperioden skal modellen testet ut på ulike pasientgrupper og pasientforløp.
– Basert på innsikten skal vi komme fram til en ny tjenestemodell som inneholder et system for blant annet rolleansvar og finansiering, sier Rørvik, og påpeker samtidig at det ikke er økonomiske hensyn som er motivasjonen for prosjektet.
– Men helserom skal heller ikke gjøre helsetjenestene dyrere, forsikrer hun.
I tillegg til Rødøy kommune og Helgelandssykehuset deltar Brønnøy kommune og Dønna kommune. Teknologipartner er gassellebedriften Checkware i Trondheim, som leverer digitalt verktøy for pasientrapportering.
Forskningsprosjektet heter Helserom Helgeland og har en varighet på fire år og avsluttes i 2025.
