I dag foregår ikke oppdrett av strandsnegl noe sted i verden. Sneglene blir høstet manuelt fra fjæra. Mange av forutsetningene er nå på plass for at dette kan bli en oppdrettsnæring, sier Andreas Hagemann i SINTEF Ocean.
– For første gang i Norge har det under laboratorieforhold lyktes å klekke egg fra strandsnegler, fore opp yngel og få dem til å feste seg til bunnen og bli voksne snegler. Nå skal vi snart sette dette ut i livet i større skala for å se om vi får like gode resultater.
Forskningen presenteres i disse dager på havbruksmessen Aqua Nor i Trondheim.
En kjenning fra fjæra
Strandsnegler er ikke det du får når du bestiller escargot på en fransk restaurant. Sneglene bak det franske navnet lever på land, mens strandsnegler holder til i tidevannssonen og kalles bigorneau i Frankrike. Vi kjenner dem alle fra fjæra, små snegler som kryper rundt på stein og tang.
Dykker og daglig leder Jon Eirik Brennvall med en full pose med strandsnegler høstet på Trøndelagskysten. Foto: Joakim Skjefstad
Ennå er strandsneglen en sjeldenhet på norske bord, men i Frankrike, Spania og Portugal er den populær – særlig som julemat. Britene har også sans for den lille krabaten og spiser den som snacks til øl. Sneglene har gått fra å være hverdagskost til å bli en mer eksklusiv vare. Kiloprisen for levende snegl med skall er omtrent som for laks.
Fakta om snegler på bordet:
På det europeiske markedet blir sneglene pakket i forbrukerpakninger som sendes til restauranter eller fiskemarked. De serveres ofte som forrett til østers, eller på skalldyrtallerken. Strandsnegl naturell tilberedes ved at de kokes i 90 sekunder i sjøvann. Vil du ha mer smak kan du tilsette krydder. Snegler kan også stekes i stekeovnen med hvitløkssmør i åpningen på 200°C i fire minutter. Det er viktig at de ikke varmebehandles for lenge slik at de blir seige. (Kilde: Jon Eirik Brennvall)
Eksporterte 44 tonn alene
Selskapet Statsnail på Opphaug i Ørland kommune eksporterte 44 tonn strandsnegl til det europeiske markedet i 2022, bare 500 kilo til norske mottakere. Norge har rikelig med fjære, men på grunn av været er sesongen for høsting kortere enn lenger sør i Europa. Det er ugunstig, salgsprisen er lav på sommeren og på topp mot jul. Sneglene eksporteres levende og oppbevares først i tanker med sjøvann.
Vellykket ventetid
Forsker Andreas Hagemann i SINTEF.
SINTEFs engasjement med strandsnegler begynte i 2018. Oppgaven da var å finne ut hvordan sneglene kunne lagres og fôres opp etter innhøstingen og frem til jul, for å få best mulig kilopris. Forskerne prøvde med tanker på land. Der ble sneglene oppbevart i et resirkuleringsanlegg etter at de var hentet fra fjæra. Fôret var blant annet havsalat, og resultatene var lovende. Sneglene overlevde og vokste godt. Smaken var sammenlignbar med snegler direkte fra fjæra.
Oppdrett på land
– De gode erfaringene fikk oss til å se på muligheten for oppdrett i et landanlegg, fra egg til voksne strandsnegler, forteller Hagemann.
– Sammen med Statsnail og Nofitech fikk vi støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge for å studere hvordan vi kunne lage et gunstig miljø for å få snegler til å reprodusere seg og hvordan eggene kunne høstes og modnes til klekking og larvestadium. Vi skulle også undersøke også hva slags mat larver og voksne snegler foretrekker, og hvor raskt de vokser under ulike miljøforhold.
Problem på bunnen
Forskerne startet med voksne strandsnegler som ble hentet fra fjæra og plassert i en tank. Snegler har stor evne til å produsere avkom (høy fekunditet). En enkelt snegl kan produsere opptil 100 000 egg i året. Etter gytingen ble eggene overført til nye tanker med varierende temperatur og saltholdighet for å se hvordan det påvirket utviklingstid og overlevelse. Eggene ble klekket og ut kom larver som svømte fritt i vannet.
Problemet oppsto i neste steg. Forskerne fant ikke ut hva som skulle til for at larvene slo seg ned på bunnen for å gjennomgå metamorfosen og bli en bunnlevende organisme.
Strandsnegler er langt fra trege når det gjelder formering. Hunnene produserer opptil 100 000 egg i året. Foto: Jon Eirik Brennvall
Verdens første?
En ny studie ble satt i gang med støtte av RFF Trøndelag. Etter å ha eksperimentert mye med miljøforhold og fôr i Norsk senter for planktonteknologi, kom gjennombruddet. 90 prosent av larvene overlevde frem til de var klar for å slå seg ned på bunne.
– Så langt vi vet er dette første gang det er dokumentert at det har skjedd i laboratorium, sier forskeren.
Etter bunnslåingen utvikler larvene seg til voksne strandsnegler med hardt skall. Prosessen fra eggene er klekket til sneglene «limer» seg fast til en stein tar omkring én måned.
Fakta om Strandsnegler:
Bunnlevende og planktoniske invertebrater (virvelløse) er lavtrofiske (har planter som hovedføde) organismer. På grunn av deres biologi og posisjon i næringskjeden trenger de mindre energi enn dyr på høyere nivå. Flere arter som lever av å spise avfall kan inngå i en sirkulærbioøkonomi. De kan derfor være viktige bestanddeler i fremtidens næringsbehov, enten som ingredienser i fôr eller som matkilde.
Biofilm kan være svaret
Strandsnegler har en kraftig fot som stikker ut av skjellet og sørger for at den kan krype. På foten sitter ei ru tunge som rasper til seg plankton som har festet seg på stein. SINTEF mener denne biofilmen av plankton er nøkkelen til at larver slår seg ned og blir til snegler. Forskerne vil analysere mikroorganismene i sjøen og biofilmen på stein på de stedene der Statsnail har funnet en høy tetthet av nylig bunnslåtte snegler. Denne informasjonen kan brukes til å forbedre vekst og overlevelse ytterligere.
Demonstrasjonsanlegg kommer
Nå er Statsnail i gang med å bygge et demonstrasjonsanlegg for oppdrett av strandsnegler på Oksvoll. En utfordring i alle typer oppdrett er fôr. Fôr kan være en stor utgiftspost og også lite bærekraftig.
– Vi skal undersøke hva som finnes av mikroalger naturlig i sjøen om våren når sneglene gyter. Når vi har samlet inn prøver og analysert data om hvilke arter som dominerer algesamfunnet der algene vokser og trives, kan vi optimalisere fôret ved å etterligne det som skjer i naturen. I starten av livet spiser strandsnegler mikroskopiske planteplankton, senere bunnlevende alger. Dette er fornybare ressurser som vokser takket være sollyset og fotosyntesen, forklarer Hagemann.
Spare snegler i naturen
Seniorforskeren er spent på å se om resultatene i laboratoriene blir like bra i større skala.
– I så fall ser det svært lovende ut for oppdrett av strandsnegler i Norge. I tillegg til å produsere verdifull mat, kan oppdrett redusere presset på de ville populasjonene. En av fordelene med akvakultur er at den gjør det mulig å produsere og levere året rundt, sier Hagemann, som også leder prosjektet.
Denne ruggen måler 51 millimeter og veier 34,2 gram. Kjempesnegla ble høstet ved Valset på Agdenes. Foto: Jon Eirik Brunnvall
Optimistisk pionér
Jon Eirik Brennvall, daglig leder og innehaver av Statsnail, mener utsiktene er spennende.
– SINTEF har løst problemet med yngelproduksjon. I løpet av høsten setter vi i drift demonstrasjonsanlegget på Valsholma. Der regner vi med å produsere inntil 10 tonn i året. Går alt som vi håper, kan vi kanskje produsere flere hundre tonn, muligens opptil 1000 tonn, om 10 år. Det tok tid å utvikle lakseoppdrett til næringen den er i dag. Jeg tror snegleoppdrett også kan bli en levedyktig næring om 20-40 år – hvis myndighetene spiller på lag, sier Brennvall.
At den totale årsproduksjonen i Europa ligger på 1000 -2000 tonn i dag bekymrer ikke sneglepionéren. Han tror ikke markedet er mettet. I rekordåret 1997 ble det produsert 8000 tonn, og Brennvall mener markedet er langt større hvis man kommer i gang med kommersielt oppdrett.
Ps. Til tross for navnet har Statsnail ingenting med staten å gjøre. Selskapet er eid og ledes av Jon Eirik Brennvall.
Forskningen er publisert i artikkelen: Lillebjerka, T., Malzahn, A. M., Kjørsvik, E., & Hagemann, A. Effects of temperature, salinity and diet on embryonic and early larval development in Littorina littorea (Gastropoda: Littorinimorpha). Frontiers in Marine Science, 10, 1240599.
