Berling-feltet (tidligere Iris Hades) er et gass- og kondensat-felt i Norskehavet. Feltet skal i perioden 2023-2028 bygges ut og knyttes til eksisterende infrastruktur mot Åsgard B-plattformen. Utbyggingen har en totalsum på over 9 milliarder kroner.
I planleggingen av utbyggingen har OMV sett på ulike alternativer for innsparinger og risikoer.
– Feltet har en planlagt levetid på sju år. Siden driftstiden er såpass kort, er det nødvendig å få utbyggingen mest mulig lønnsom og klimavennlig. Utbyggingen av Berling-feltet er komplekst og omfattende. Det skal bores tre brønner og det skal legges en 24 km lang rørledning på den kuperte havbunnen. Vi ville se på hvordan vi kunne gjøre dette arbeidet best mulig, sier Luca Garzonio, lead operasjonsingeniør ved OMV.
OMV valgte å engasjere SINTEF for å bekrefte deres teoretiske modeller om at varmekabler kunne velges bort uten risiko for at rørene blir «plugget igjen». En stor utfordring ved produksjon av olje og gass på havbunnen er nemlig at det kan dannes is-lignende strukturer, kalt gasshydrater, som stanser flyten i rørene dersom produksjonen stopper opp. Dette skjer dersom temperaturen blir for lav.
Det finnes flere måter å unngå slike gasshydrater, der installasjon av varmekabler i rørledning var identifisert som den sikreste. Men, alle alternativene har en stor økonomisk kostnad.
– Å unngå varmekabler vil ikke bare gjøre installeringen enklere, det vil også gi store kostnadsinnsparinger for oss. Rundt regnet vil vi spare 20 prosent av de totale investeringskostnadene for undervannsdelen. I tillegg kommer besparelser på grunn av mindre komplekse operasjoner offshore når rørledningene skal legges, sier Luca Garzonio.
«Bevegelige» hydrater ved Berling-feltet
Hva som avgjør om det dannes hydrater avhenger av ulike faktorer og vil variere fra felt til felt. Temperaturer på havbunnen og trykket i rørledningen spiller blant annet inn. I tillegg påvirker egenskapene til oljen og vannfasen som produseres.
Martin Fossen, seniorforsker ved SINTEF, er en del av teamet ved Flerfaselaboratoriet på Tiller som nå har forsket på hydratdannelsen for Berling-feltet. Med et strømningshjul har de gjengitt de faktiske forholdene ved feltet. Det vil si den samme olje og gass-blandingen, samme vannkjemi, temperaturer, trykk og strømningsbetingelser i røret.
Forsøkene viste at en mest sannsynlig vil klare å starte opp produksjonen, etter en produksjonsstans, uten at det dannes hydrater.
– De viste også at selv om temperaturen i Norskehavet er relativt lav, er ikke trykket i rørledningen veldig høyt, noe som gjør at mengden hydrat som dannes ikke blir så stor. Hydrater som dannes ved Berling-feltet vil dessuten sannsynligvis ikke "stivne" og plugge rørene. De blir i stedet «bevegelige», slik at oljeblandingen fortsatt kan gå gjennom røret uten problemer, forteller Martin Fossen.
Mindre utslipp, mindre materialer og lavere energiforbruk
– SINTEFs forskning har vist at våre teoretiske modeller er for konservative og at det ikke vil være nødvendig med varmekabler ut til feltet, forteller Jan Kåre Risbakken, senior produksjonsingeniør ved OMV.
– Når vi skal starte opp brønnene og rørledningen etter en lengre produksjonsstopp vil den lange ledningen ha svært lav temperatur. Vi fikk med SINTEFs studier bekreftet at vi kunne komme ut av «hydratsonen» ved å senke trykket så lavt Åsgard B tillater, samtidig som vi pumper metanol inn i rørledningen og forsiktig starter opp brønnene slik at vi holder oss utenfor «hydratområdet», sier han.
Beslutningen vil ikke bare gi OMV økonomiske innsparinger, den vil også være med på å redusere deres CO2-fotavtrykk.
– Det gir mindre utslipp i forbindelse med installering, det kreves mindre mengde materialer og det gir lavere energiforbruk under utvikling av feltet. Våre beregninger viser nå at feltet vil slippe ut betydelig mindre CO2 enn en rørledning som trenger varmekabler, sier Luca Garzonio.
Positive effekter for norsk sokkel
SINTEF har drevet forskning på gasshydrater for oljeselskaper over hele verden nå i over 30 år. Forskningen har hatt direkte innvirkning på beslutninger som har gitt sikrere produksjon, og store kostnadsbesparelser for selskaper - i tillegg til viktige bidrag for miljøet. Flere av forskningsprosjektene til SINTEF har vært og er finansiert av Norges Forskningsråd. Et pågående prosjekt som SINTEF ved Flerfaselaboratoriet på Tiller leder er «New Hydrate Management».
Kunnskapen SINTEF nå har kommet frem til for OMV vil kunne gi effekter langt ut over Berling-feltet. Dersom andre selskap kan gjøre samme vurdering, basert på forskning fra SINTEF, kan eksisterende og eventuelt nye felt utvikles på en mer effektiv og kostnadsbesparende måte, uten å gå på kompromiss med sikkerheten.
– Hydratdannelse bør ses på for hvert enkelt felt, opp mot risikoen og kostnader ved å akseptere hydratdannelse, dersom en må stenge ned produksjonen for en periode, sier Martin Fossen.
Gasshydrater er dessuten en av teknologiene som kan brukes til å fange CO2, gi effektiv kjøling og til vannrensing. Dette viser at utfordringer og løsninger for oljeindustrien gir kunnskap som kan overføres til nye miljøvennlige teknologier.
