Tilgang til kritiske metaller og mineraler er helt avgjørende i den grønne og digitale omstillingen. Etterspørselen etter kritiske råmaterialer i grønn teknologi anslås, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA), å være fire ganger høyere i 2040 enn i dag – skal vi nå Parisavtalens mål.
EU-kommisjonen tar grep for å sikre egen forsyning og prosessering av materialer gjennom Critical Raw Materials Act (CRMA). Planen, som ble lagt fram i mars 2023, skal styrke bærekraftig mineralproduksjon og øke selvforsyning i Europa.
21. juni 2023 kom det norske svaret gjennom regjeringens mineralstrategi. Også her understrekes at stabil tilgang på kritiske råmaterialer er nødvendig for fremtidens sikkerhet, verdiskaping, industriutvikling og arbeidsplasser.
Kunnskap som drivkraft for en bærekraftig forsyning
På Arendalsuka-arrangementet «Hvordan skaper vi verdens mest bærekraftige mineralnæring» møttes forskere, politikk og industri for å dele kunnskap for å oppnå denne ambisjonen og diskutere hvordan Norge kan gjøre målene i den nye mineralstrategien til en realitet.
Seniorforsker ved SINTEF Industri, Ana Maria Martinez, innledet om hvordan SINTEF har mineralressurser og kritiske råmaterialer som en av sine strategiske satsningsområder og tilbyr et komplett kompetansemiljø som dekker alle deler av verdikjeden.
– Sammen med våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, utvikler vi kunnskap og teknologi som skal sikrer tilgang og utnyttelse på best mulig måte av mineralressurser. Det handler både om å utvikle og utnytte nye grønne teknologier og ta dem i bruk. Samtidig skal vi passe på natur, miljø og klima. Dette er ekstremt krevende og komplekst, og fordrer at vi samarbeider i felleskap, fortalte Ana Maria Martinez.
Skal vi oppnå målene i forbindelse med CRMA og Norges mineralstrategi, kreves det stor innsats fra forskning, utvikling og innovasjon. NTNU har i sitt innspill til CRMA spilt inn at kompetanse må inn på listen over kritiske råmaterialer.
– Det må rekrutteres dyktige mennesker med kompetanse som lever opp til de kravene som stilles til teknologi og løsninger for å drive mineralutvinning på en ansvarlig måte. Vi må erkjenne et ansvar, og gjøre denne type utdanning ettertraktet, sa Kurt Aasly, førsteamanuensis ved NTNU.
Økt etterspørsel etter kritiske materialer
– Etterspørselen etter kritiske råmaterialer øker parallelt med energiomstillingen. Samtidig har markedsverdien for metallene vi trenger blitt fordoblet de siste fem årene, fortalte Henrik Schiellerup, avdelingsdirektør ved NGU.
I følge Schiellerup produser vi eksempelvis tre ganger så mye litium i dag som vi gjorde i 2017 og produksjon av kobolt er gått opp med 40 prosent.
Brorparten av produksjonen av de kritiske materialene skjer fortsatt i andre land som Kina. Disse landene vil vi fortsatt være dypt avhengige av, skal vi imøtekomme det økte behovet. Et eksempel er batterier.
– Det skal lages veldig mange batterier i de neste årene. Frem til vi kommer opp på et nivå hvor det blir virkelig store mengder tilgjengelige resirkulerte batterier og batterimaterialer, trengs det store mengder jomfruelige, altså ikke tidligere brukte, materialer, sa Pål Runde, daglig leder ved Battery Norway, og la til at EUs batteriforordning stiller strenge krav til bærekraftig utvinning og resirkulering i tiden fremover.
Selvforsyning i lys av geopolitisk uro
Vi befinner oss i en tid med usikkerheter som følge av krig og geopolitisk uro. Dette fører også til at den norske regjeringen ønsker at Norge skal ta større ansvar for forsyningen til Europa og allierte nasjoner. Ifølge stortingsrepresentant Karianne Bråten (Ap) har Norge store muligheter for å ta en ledende rolle.
– Fordi vi har de naturgitte fortrinnene, mange gode folk og dyktig kompetanse, spredt ut omkring i Norge, som er verdensledende på dette. Og vi har teknologiutvikling som er i gang. Så jeg tror Norge er et land som virkelig kan få til bærekraftig mineralnæring.
Karlegging av forekomster i Norge er nødvendig
Om vi skal bli mer selvforsynte i Norge, er det behov for å kartlegge flere forekomster. Henrik Schiellerup fortalte at NGU arbeider for å kartlegge mineraler for å identifisere og dokumentere mineralpotensialer. I dette ligger det mer enn innsamling av data, men også å ha en verktøykasse med teknikker, samt et langsiktig perspektiv. Målet er at industrien løfte dette inn til reelle bærekraftige og lønnsomme mineralprosjekter.
Industrien er allerede godt i gang. Rana Gruber har ambisjoner om å bli den første CO2-frie gruva i verden med hel-elektrifisering og produksjon av «rene» produkter. Rare Earths Norway planlegger for en elektrifisert underjordsdrift for utvinning av sjeldne jordfarger med tilbakefylling på Fensfeltet - uten å skade naturen og miljøet på overflaten av forekomsten.
Norge som produsent og leverandør av silisum
Norge er allerede en stor produsent og eksportør av det kritiske mineralet Silisium og leverer mer enn 30 prosent av Silisium til EU. Superren kvarts er grunnlaget for å produsere silisium og med mål om å bli EUs viktigste leverandør til sol-industrien, har Elkem, som tar ut kvarts fra kvartsbrudd i Norge, satt søkelys på tilgang til ressurser. Dette i tillegg til bærekraftige samfunn og utslippsfrie verdikjeder.
EU stiller gjennom planen RepowerEU krav om at alle offentlige og næringsbygg på mer enn 250 kvadratmeter skal ha solceller i løpet av få år. Ifølge Elkem klarer industrien å henge på denne voldsomme oppskaleringen, så lenge forholdene legges til rette for industriutviklingen.
– Det er kompetanse, kapital og muligheter til å gjøre det, men det er og en del kritiske faktorer. Tilgang til kompetanse er en kritisk faktor, men også kraft og digitalisering, for på denne måten å bedre utnytte de ressursene vi har, slik at vi får ut mer per tonn vi tar ut, sa Ole Christian Selsås, direktør for Quarts and mining operations ved Elkem.
Se opptak av Arendalsuka-arrangementet
