Med 10 gigawatt installert havvind kan teknologien bli konkurransedyktig med andre energikilder.
– Den første havvindparken ble bygget i Danmark i 1996, og siden den gang har interessen og utviklingen innen havvind økt betydelig, sier Tande. På begynnelsen av 2010-tallet satte man mål om at havvind skulle koste under én krone per kilowattime innen 2020. Dette målet ble nådd med god margin, og i dag bygges bunnfaste havvindparker for så lite som 50 øre per kilowattime.
Flere eksperter tror at havvind kan utvikle seg til en større industri enn landvind. Flytende havvind, som er en nisjeteknologi, har et stort potensiale og kan dekke 12 ganger verdens elektrisitetsbehov. For at flytende havvind skal bli konkurransedyktig med bunnfast vind, må leverandørkjeder utvikles og teknologien forbedres.
For å redusere kostnadene for flytende havvind må det planlegges og bygges flytende havvindparker, slik at en leverandørkjede kan etableres og industri kan bygge fabrikker som produserer relevante komponenter i stor skala. Dette vil bidra til industrialisering og økt volumproduksjon.
Kontinuerlig forbedring og innovasjon i havvindteknologi er også viktig for å oppnå ytterligere kostnadsreduksjoner. Forskning på nettilkobling og subsea-systemer, samt utforskning av nye løsninger for flytende vindturbiner, er nødvendig. På samme tid må industrien balansere standardisering og innovasjon for å få ned kostnadene og gjøre teknologien mer tilgjengelig.
Planlegging og forutsigbarhet
For å oppnå lønnsomhet i storstilt havvindutbygging i Norge, er det viktig å ha en god plan som gir forutsigbarhet for aktørene, inkludert et visst antall gigawatt som skal bygges ut til gitte tidspunkter. Det er også viktig å sikre nettkapasitet for å håndtere kraften som genereres og ha forutsigbare rammevilkår.
Havvindindustrien i Norge har et stort potensial for vekst. En rapport fra Nasjonalt Ekspertråd estimerer en omsetning på 85 milliarder fra norske leverandører innen 2030. Tande ser for seg at omsetningen kan vokse til over 100 milliarder i året, noe som vil gjøre havvindindustrien like stor som leverandørindustrien for olje og gass.
– Det er viktig å tenke på havvindressursene i Norge på samme måte som da oljen ble funnet på 1970-tallet og at det er viktig å bygge opp en bærekraftig industri, sier Tande. Han nevner de ulike forskningsområdene som SINTEF og forskningssenteret arbeider med, som inkluderer miljødesign og bærekraft, men også områder som nettilkobling, systemintegrasjon, digitale løsninger, vedlikeholdsstrategier, marine operasjoner og teknologi for understell.
Han ønsker seg enda større aktivitet innen utbygging og drift av havvind i Norge, men påpeker at de er avhengige av offentlige budsjettmidler for å kunne gjøre det. For å nå klimamål må investeringer i klimateknologier økes globalt, og havvind blir sett på som en viktig energiteknologi, spesielt i Europa. Det forventes at den økte etterspørselen etter fornybar energi vil fortsette å vokse i Europa, og at prisen på havvind vil forbli konkurransedyktig på grunn av høye kraftpriser og alternative energikostnader.
Sammenfattet vil kostnadsreduksjoner innen havvind komme med utbygging, men det krever både innovasjon og standardisering i bransjen, samt offentlig støtte og forutsigbare rammevilkår. Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle i havvindindustrien og dermed bidra til å nå globale klimamål, samtidig som man skaper en bærekraftig og lønnsom industri for fremtiden.
Ostend Deklarasjonen
Et tegn på at store utbygginger er på vei: I går ble det signert i Belgia en stor avtale mellom ni europeiske land, der de forplikter seg til å installere minst 120 GW havvindkapasitet innen 2030 og minst 300 GW innen 2050. Ostend-deklarasjonen blir sett på som en milepæl på vei mot et grønnere og mer energiuavhengig Europa.
Deklarasjonen ble signert på North Sea Summit, som samlet representanter fra Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Nederland, Norge og Storbritannia. Den bygger på det første toppmøtet som ble avholdt i fjor i Esbjerg, Danmark. Den historiske Esbjerg-deklarasjonen la grunnlaget for å transformere Nordsjøen til et grønt kraftverk for Europa.
I et åpent brev publisert før toppmøtet understreket regjeringssjefene i deltakerlandene den enorme innsatsen som kreves for å nå målene deres, som nødvendiggjør store investeringer både i offshore og landbasert infrastruktur. De påpekte også behovet for å balansere rask utrulling av havvind med vern av marine økosystemer.
Podkastepisode
Hør på John Olav Tande snakke om kostnadsreduksjoner i flytende havvind med Kirsten Å. Øystese på Energi og klima-podkasten.
