Som forsker på læringsteknologier i skolen, og tidligere lektor i videregående skole, har jeg fulgt debatten om kunstig intelligens og samtaleroboter (ChatGPT) med stor interesse. Bekymringene som løftes rundt dette er i mine øyne overdrevet.
Innenfor skole og utdanning har mange uttrykt bekymring for konsekvensene av at elever bruker samtaleroboter som ChatGPT til å skrive tekster for seg. Men elevene har lenge hatt mange andre muligheter til å jukse.
Mange juksemuligheter
I fag som norsk, engelsk og samfunnsfag, skal elevene lære seg å skrive selvstendige tekster. Der skal de vise evne til å formulere seg godt og til å reflektere over gitte problemstillinger.
Da er det selvsagt juks å la ChatGPT skrive teksten. Det er også juks å levere tekster som er skrevet av et familiemedlem eller kjøpt på skolesider på nettet. Det finnes faktisk et marked som tilbyr ferdige tekster til studenter. Tekster kan også bestilles fra andre som har tid og kompetanse til å skrive dem.
Åpning for juks er altså ikke noe nytt med ChatGPT.
Utprøving i trygge rammer
Det er vanskelig å kontrollere hva elevene bruker av hjelpemidler på fritiden. Dette er noe lærere uansett må ta høyde for når elevene får oppgaver som skal løses hjemmefra. Og under prøver i klasserommet, kan internettbaserte hjelpemidler blokkeres – hvis man ønsker det.
Frykten for at samtaleroboter skal gjøre skolen en til en utklekkingsanstalt for juksemakere er i mine øyne overdrevet. Det er bedre at elevene får lære om og prøve ny teknologi i trygge rammer på skolen, fremfor å overlate alt til fritiden.
God læring
Den overordnede delen av læreplanen sier dessuten at «teknologiutvikling kan bidra til å løse problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om teknologi innebærer en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndteres».
Å gi elevene oppdrag i å prøve ut en samtalerobot, for så å ta en diskusjon i klassen om etikk og dilemmaer, kan være god læring. Helt i tråd med Kunnskapsløftets vektlegging av evner til å forstå muligheter og utfordringer med digital teknologi.
Utdanningsdirektoratet har utformet en plakat om algoritmisk tenkning hvor det står: «Å tenke algoritmisk er å vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem, og å kunne bruke sin teknologiske kompetanse for å få en datamaskin til å løse (deler av) problemet. I dette ligger også en forståelse av hva slags problemer/oppgaver som kan løses med teknologi og hva som bør overlates til mennesker».
Bruk av samtaleroboter er én måte man kan la elevene kombinere praksis med teori om algoritmer på.
Viktig å diskutere personvern
Men før skolene slipper roboten løs i klasserommet, må de være bevisst på hva den samler inn av personopplysninger. Diskuter gjerne personvernbetingelsene med elevene, og bevisstgjør dem om hvilke digitale spor de legger igjen i ChatGPT og andre apper.
For det som er gratis å bruke betaler man gjerne på annet vis – ofte med personopplysninger.
Nasjonale retningslinjer?
I debatten om ChatGPT har en rekke lærere ropt høyt etter nasjonale retningslinjer for bruk. Det er litt uvant tone fra en profesjon som ellers ikke er så begeistret for styring ovenfra.
Jeg er enig i at det trengs nasjonale retningslinjer på sentralgitte eksamener, slik at forutsetningene blir mest mulig like for alle elevene. Det vil si i fag hvor elevene skal vurderes etter sin evne til å uttrykke seg gjennom et godt og presist språk, og til å gjøre analyser og fortolkninger av spesifikke tekster.
Her vil det være hensiktsmessig å blokkere nettbaserte ressurser (som ChatGPT) som kan utføre oppgaven for elevene, og samtidig gi klar beskjed om at slike verktøy anses som juks. I noen fag vil tilgang til åpent internett trolig ikke spille så stor rolle. Dette må myndighetene avgjøre i samråd med lærerprofesjonene – noe de allerede har gjort i enkelte fag.
Detaljstyring ikke statens oppgave
Men detaljstyring av hva som skjer i det ordinære klasserommet, og for skolearbeid hjemme, hører ikke hjemme under nasjonale myndigheters ansvar. Her bør hver kommune eller skole jobbe fram en fornuftig praksis.
Nyhetens interesse rundt ChatGPT er uansett på vei ned. Snart kommer nok en annen spennende app som alle bare MÅ prøve. Det beste er å derfor jobbe med holdninger, fremfor en permanent blokkering av mulige trusler på Internettet.
Så lenge de brukes med omhu, kan hjelpemidler som ChatGPT være både spennende og lærerike. Nettopp skolen er en arena hvor elevene kan få erfaring med ny teknologi – og lære noe av det.
Og i tilfelle noen lurer: Denne teksten er ikke skrevet ved hjelp av ChatGPT.
Kronikken ble første gang publisert i VG 17 februar 2023 og gjengis her med VGs tillatelse.
