De siste årene er både autonome båter blitt aktuelle for mange ulike formål som blant annet passasjertransport, frakttransport, ferger, søk- og redningsoppdrag og slepebåter. Autonome båter kan programmeres til å utføre kompliserte oppgaver, og vil bidra til økt sikkerhet, bedre godsflyt, bærekraftig vekst og utgjøre et konkurransefortrinn for Norge som sjøfartsnasjon. En av de mest omfattende testene med selvkjørende fartøy i norsk farvann skjedde i mai i regi av EU-prosjektet AUTOSHIP som SINTEF er med i: Fiskefôrskipet Eidsvaag Pioner, som er utrustet med ny autonomiteknologi utviklet gjennom prosjektet, seilte 160 nautiske mil tur/retur Averøya og Ocean Farm 1, som ligger utenfor i Frohavet, nord for Frøya.
Samme teknologi kan brukes på både sjø og vannveier
Under den 13 timer lange reisen ble det demonstrert en rekke ulike funksjoner , som automatisk dokking til og fra kai på fabrikk, automatisk seilas langs kysten mellom øyer og annen skipstrafikk, overvåkning fra kontrollsenter i Ålesund, samt fjernstyring av kaptein fra kontrollsenteret.
AUTOSHIP-prosjektet startet i 2019 og er et samarbeid mellom Kongsberg Gruppen, SINTEF og Eidsvaag, i tillegg til en rekke internasjonale aktører.
Det var ikke bare testen med Eidsvaag Pioner som skjedde nylig. En annen demonstrasjon av fjernstyrt og autonom drift i regi av prosjektet fant sted like utenfor Antwerpen i Belgia i mai med lekteren Zulu 04, hvor lekteren demonstrerte flere automatiske og fjernstyrte operasjoner i et krevende testområde som består av en rekke sluser på en kanal og en tidevannselv.
Fordelene med autonom teknologi er i ferd med å settes ut i livet
De to demonstrasjonene markerer en viktig milepæl, ikke bare for AUTOSHIP, men for alle som jobber med autonomi i den maritime bransjen og i det europeiske nettverket av innenlands vannveier. De er et konkrete eksempel på at teknologi-pakker som situasjonsforståelse, autonom navigasjon, intelligent maskineristyring, fjernstyring og løsninger for kommunikasjon og cybersikkerhet nærmer seg kommersialisering for enkelte applikasjoner. Dette gjelder spesielt for små og dedikerte linjeskip som har en jevn strøm av varer.
— Demonstrasjonene viser ikke bare at teknologien nærmer seg kommersialisering for enkelte applikasjoner, de viser også at fordelene fremtidige brukere kan oppnå ved å ta i bruk autonom teknologi i skipsfart er alternativ som finnes her og nå, og som bør vurderes for nye sjøbaserte logistikk og transportløsninger, sier forsker Lars Andreas Wennersberg i SINTEF Ocean.
Foto: KONGSBERG/ Martin Giskegjerde
Nye autonomidemonstrasjoner baner vei for regelverksutvikling og ny forskning på autonome skip
AUTOSHIP-demonstrasjonen fungerer også som et ypperlig eksempel på hva som er teknisk mulig å få til når den maritime sikkerhetskomiteen i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) denne uken fortsetter med sin regelverksutvikling for autonome skip gjennom MSC107.
— En av hovedutfordringene som bransjen og IMO står ovenfor er å få til et felles begrepsapparat for autonome skip som gjør at man på tvers av bransjen kan kommunisere presist. Dette er noe SINTEF Ocean og partnere også har fokusert mye på gjennom utvikling av en design-standard for autonome skip, sier Lars Andreas Lien Wennersberg.
SINTEF Ocean har gitt en oppdatering på teknologistatus sammen med faglige råd til regelverksarbeidet i IMO gjennom resultater oppnådd både i AUTOSHIP, men også EU-prosjektet AEGIS, i et dedikert innspills-seminar som ble avholdt tirsdag 30. mai.
Fortsatt behov for forskning og innovasjon
Gjennom forskningen i AUTOSHIP har man pekt ut noen hovedpunkter som bransjen må fokusere på for å kommersialisere og oppskalere bruk av den autonome teknologien også på andre områder som short sea og deep sea shipping. Og for å kunne gå fra fjernstyring til avgrenset autonomi:
• Fysiske og digitale grensesnitt mellom skip, havn og terminaler som utveksling av lastdokumentasjon og systemer for lasthåndtering.
• Standardisering, eksempelvis for grensesnitt og kommunikasjon mellom autonome skip og fjernkontrollsenter for å gjøre det mulig å bytte skip mellom ulike kontrollsenter.
• Logistikkkonsepter og forretningsmodeller som tar i bruk autonome skip
• Metoder for utvikling, dokumentasjon og analyse av autonome skip og logistikksystemer både med hensyn til sikkerhet, økonomi og påvirkning på samfunnet som helhet.
SINTEF forsker videre på autonomi blant annet i Horizon Europe prosjektene ReNEW og SEAMLESS.
Om AUTOSHIP
Varighet: Juni 2019 - November 2023
Partnere: SINTEF Ocean, Kongsberg Maritime, Kongsberg Norcontrol, Kongsberg Digital, University of Strathclyde, Eidsvaag, Bureau Veritas, Zulu Associates, De Vlaamske Waterveg
Ledes av: CiaoTech PNO
Prosjektet forsker på selvkjørende skip og er støttet av EUs forskningsprogram Horizon 2020. Prosjektrammen er på ca. 30 millioner euro, hvorav ca. 20 millioner euro er støtte fra EU (815012). Dette er en av de største tildelingene til norske aktører noensinne. For SINTEF har prosjektet betydd en betydelig økt satsning på autonome skip. SINTEF Ocean er med i AUTOSHIP som forskningspartner og jobber i denne sammenhengen med å videreutvikle metoder for kostnadseffektiv og sikker design av fremtidens autonome transportsystemer.
