Både kvalitative og kvantitative analyser gir verdifull innsikt for bevaring, forvaltning, og restaurering av kulturminner. Slike analyser vil hjelpe til med å identifisere de mest sårbare objektene, slik at man kan prioritere avbøtende innsats og tiltak.
SINTEF deltar nå i et stort norsk forskningsprosjekt som analyserer virkningen av naturfarer på kulturarvobjekter in Longyearbyen og Ny-Ålesund. Målet er å bidra til et kunnskapsgrunnlag for forvaltning og fremtidig bruk av kulturarven i Arktis.
I prosjektet PCCH-Arctic har forskere nå utviklet en metode for risikovurderinger. Metoden er relevant for temperert klima, og er spesielt rettet mot naturfarer i polart klima og permafrost.
– Studien presenterer også en liste over farene som påvirker spesifikke kulturminneobjekter. Resultatene kan brukes for å planlegge restaurering av ny konstruksjon som er motstandsdyktig mot disse naturfarene, forklarer SINTEF-forsker Anatoly Sinitsyn.
Det er viktig å merke seg at den presenterte risikovurderingsmetoden er en grovanalyse basert på tilgjengelige eksisterende data og teknisk skjønn.
Gir bakgrunn for å prioritere tiltak
Arbeidet som er gjort gir også et innblikk i hvilke kulturminner som er utsatt for høyest risiko fra farene som er vurdert.
Hovedfunnet fra grovrisikoanalysen viser at Taubanelinje 1b relativt sett er mest truet blant objektene i Longyearbyen og Ny-Ålesund som er studert i den aktuelle casestudien, når man vurderer samlet risiko fra alle undersøkte naturfarer.
En nærmere titt på de medvirkende naturfarene har vist at skråningsfarer, overflateerosjon og utgravingserosjon bidrar mest til den samlede risikoen for objekter på Taubanelinje 1. Dette er den eldste taubanelinjen i Longyearbyen.
I Ny-Ålesund har Luftskipsmasta høyest samlet risiko. Nedbrytning av permafrost er den mest medvirkende naturfaren på Luftskipsmasta. Deretter følger gjenstander som kan bli påvirket av kysterosjon. Flertallet av andre objekter i Ny-Ålesund har ca. like høy aggregert risiko.
Den utviklede metodikken kan med enkelte modifikasjoner utvides til å omfatte arkeologiske funnsteder og andre typer infrastruktur, utover kun teknisk industriell arv.
Fleksibelt verktøy for risikovurdering
Det benyttes både kvalitative og kvantitative risikoanalyser. Den kvalitative risikoanalysen utføres basert på sannsynligheten og konsekvensklasser i henhold til NS 5815. Kvantitativ risikoanalyse utføres for å kvantifisere virkningen av naturfare på kulturminnene. Dette krever definisjon av en passende metrikk for å kvantifisere risiko.
Dermed er begrepet tap av kulturarv (Heritage Loss – HL) introdusert for å tjene som en indikator. Heritage Loss er definert som et kvantitativt estimat av forventet fysisk tap av et kulturminneobjekt på grunn av virkningen av naturlige og menneskeskapte farer, eller en kombinasjon av slike farer.
Den utviklede metodikken er implementert i et svært fleksibelt risikovurderingsverktøy basert på Excel og Visual Basic.
