Valget nærmer seg, og mange kommuner blir høstens valg et kraftvalg. Det mener Nils Røkke. Han er bærekraftdirektør hos SINTEF. Sammen med NTNU-professor Asgeir Tomasgard kommer han med tre råd om hva politikerne må gjøre for å unngå at Norge får for lite kraft.
Asgeir Tomasgard (til venstre) og Nils Røkke vet hva politikerne må gjøre hvis Norge skal unngå underskudd på kraft. Foto: Georg Mathisen
Vi risikerer underskudd
Bakgrunnen er at Norge risikerer kraftunderskudd. Politikerne vil gjerne klippe snorer for å åpne grønne fabrikker som gir nye arbeidsplasser. Men de er slett ikke like ivrige etter å bygge ut den kraften som de grønne fabrikkene trenger.
– Etter krigen i Ukraina er spørsmålet om forsyningssikkerhet løftet opp på et helt nytt nivå, sier Tomasgard. På Arendalsuka presenterte han og Røkke en fersk rapport som peker på at Norge står i et “energitrilemma”.
Velg lavthengende frukt først
Et trilemma? Det er ikke en trykkfeil. Et dilemma er en knipe der du må gjøre et vanskelig valg mellom to alternativer. Et trilemma er enda vanskeligere: Da har du tre ubehagelige alternativer å velge mellom. Aller helst bør du finne en løsning som tar hensyn til alle tre. I dette tilfellet: Forsyningssikkerhet, klima og økonomi.
Første råd fra SINTEF og NTNU er å ta de lavthengende fruktene: Samarbeid lokalt for å bygge ut fornybar kraft i Norge nå. Det er der årets valg kan bli et kraftvalg: Kommunene bestemmer hvordan arealene skal brukes.
– Vi burde hatt en Paris-avtale for Norge; en avtale som legger føringer for hva vi vil oppnå på nasjonalt nivå og hva lokalt demokrati kan bidra med, mener Asgeir Tomasgard.
Ikke bruk strøm til alt
Råd nummer to: Bruk riktig energibærer til riktig formål. Når husene varmes opp med strøm om vinteren, betyr det at strømnettet får for liten kapasitet. Bygningene kan heller varmes med vannbåren varme sammen med fjernvarme og varmepumper. Hydrogen kan erstatte naturgass. I industrien har varmepumper og solkraft stort potensial.
Det siste av de tre rådene handler om å unngå at Norge havner i bakleksa. – Reversér kuttene i forskning på fremtidens energisystemer! oppfordrer SINTEF og NTNU.
Norge forsker mindre
– I år er reduksjonen 13 prosent. Det er pussig, og det er et paradoks i den situasjonen vi står i, sier Nils Røkke.
– EU girer opp. USA girer opp. Norge, derimot, senker fanen for forskning og innovasjon. Det kan ikke være rett! mener bærekraftsdirektøren.
Asgeir Tomasgard er professor, men også direktør for energiforskingssenteret NTRANS. Han forteller hvordan en krone som bevilges til energiforskning, gir fire kroner i målbar økonomisk effekt. Det fremtidige potensialet er enda mye større: 20 kroner per bevilget forskningskrone. Tallene kommer fra beregninger som Impello Management har gjort.
– Bill Gates sier at vi må femdoble innsatsen innenfor forskning og innovasjon på ren energi, sier Nils Røkke. Det internasjonale energibyrået, IEA, vil firedoble fordi det må til for å nå nullutslippsmålet i 2050.
De norske forskerne er mer beskjedne:
– Vi tar til orde for at forskningsprogrammene som understøtter det grønne skiftet, må dobles. I 2024-budsjettet må vi sette av en milliard til forskning på disse løsningene som bidrar til å løse klima- og energiutfordringene i Norge, sier han.
Stor usikkerhet om kraftbalansen
Ann M. Østenby forteller at energieffektivisering har gjort at kraftunderskuddet ikke blir så stort som fryktet de neste årene. Foto: Catchlight/NVE
Seksjonssjef Ann M. Østenby i NVE forteller om kjempestor usikkerhet rundt kraftbalansen fremover. Norges vassdrags- og energidirektorat presenterte en ny analyse på Arendalsuka. Egentlig skulle den kommet litt tidligere, men den måtte utsettes fordi hele NVE ble opptatt med ekstremværet Hans, forteller hun.
– Det er mest i forbruksutviklingen at usikkerheten er stor. Vi har sett at energieffektivisering har fungert, og det ser ut som den kommer til å fungere også fremover. Det er den som er årsaken til at vi ikke ser det store kraftunderskuddet som det har vært snakk om de neste fem årene, sier Østenby.
NVE-analysen viser at veksten i kraftforbruket dermed blir lavere enn tidligere spådd. Likevel blir det en betydelig vekst i forbruket frem mot 2028, og det kommer lite ny kraftproduksjon. Blir det tørt i årene som kommer, kan det bli underskudd på kraft enkelte år.
