I 2020 lanserte EU The European Green Deal. Avtalen har et overordnet mål om at Europa skal bli hundre prosent klimanøytral innen 2050.
– For å oppnå dette har EU lagt fram en rekke ulike strategier, og én av dem er en handlingsplan for bærekraftig finans. Grunnmuren her er EU-taksonomien, forteller SINTEF-forsker Mathias Irgens som blant annet jobber med bærekraftige samfunn.
Kort fortalt er EU-taksonomien et klassifiseringssystem som sier noe om hva som er bærekraftig, og hva som ikke er det.
Hjelper investorer til å ta gode valg
Taksonomien er et klassifiseringssystem som sier noe om hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. Formålet er å kunne dele næringsvirksomhet inn i såkalt «grønn» og «brun» aktivitet.
– Ved å gjøre dette skal det bli enklere for investorer å putte pengene sine inn i det som er reelle bærekraftige prosjekter, forteller Irgens.
Hva er egentlig EU-taksonomien? Forsker i SINTEF, Mathias Irgens forklarer.
I dag er det nemlig veldig mange investorer og finansinstitusjoner som ønsker å investere i grønne bærekraftige prosjekter, men som synes det er utfordrende å vite hvilke virksomheter som faktisk opererer på en reell bærekraftig måte.
– EU-taksonomien skal gjøre det enklere å finne disse virksomhetene ettersom den vil stille økt krav til åpenhet og rapportering av de økonomiske aktivitetene man gjør. Denne transparensen vil gjøre at investorer kan skygge unna selskapene som ikke kvalifiseres som grønne. Det vil gi økt finansiering til faktiske grønne prosjekter, og vil slik forhindre såkalt grønnvasking, samt bidra til å oppnå The Green Deal, sier Irgens.
Snart gjelder den også i Norge
EU-taksonomien er altså en merkeordning for grønne finansielle produkter som gjør at man kan skille mellom bærekraftig og ikke bærekraftig kapitalforvaltning.
– Framover kommer myndighetene til å stille krav til virksomheters rapportering av miljø- og klimaaktiviteter i henhold til en del tekniske kriterier i taksonomien. Noen er allerede vedtatt i lovverket gjennom EU, forteller Irgens.
Innenfor EU er deler av taksonomien allerede satt i verk. Det var meningen at også norske ikke-finansielle foretak skulle begynne å rapportere for regnskapsåret 2022 i 2023, men dette er utsatt ett år.
– Vi henger litt etter i Norge fordi EØS-lovgivingen ligger etter. Det kan medføre at norske bedrifter velger å vente med å rapportere på kravene før taksonomien er hundre prosent innlemmet i norsk lov. De som dermed velger å være tidlig ute med å rapportere allerede nå vil dermed kunne oppnå et konkurransefortrinn, forteller SINTEF-forskeren.
Grønt er også lønnsomt
Irgens minner om at taksonomien er et klassifiseringssystem – ikke et regelverk. Det blir ikke forbudt å verken finansiere eller drive med såkalt brun aktivitet, men taksonomien vil oppnå endring i økonomisk atferd ved å rette kapitalstrømmer mot grønne prosjekter. Det vil gjøre det mer lønnsomt å drive bærekraftig business og dyrere å finansiere økonomiske aktiviteter som ikke bidrar til overgangen mot et lavutslippssamfunn.
– Brune bedrifter vil kunne slite med å tiltrekke seg kapital. Samtidig vil taksonomien også medføre at grønne virksomheter vil få bedre lånevilkår i bankene enn de brune, sier han.
Irgens mener EU-taksonomien er en god nyhet og en stor mulighet for alle virksomhetene som satser på å drive bærekraftig.
– Nå er ikke bærekraftighet kun et idealistisk anliggende, men også et økonomisk konkurransefortrinn. Dette er en stor mulighet til å kapitalisere på miljøbevegelsene rundt omkring i verden, sier han.
Dette måles bedriftene på
Rapporteringskravet vil inkluderes i sluttregnskapet for hvert år, hvor bedriftene må legge fram en oversikt over aktiviteter man har inntjening og utgifter på.
EU har en teknisk komité som skal avgjøre hva som er en bærekraftig aktivitet innen hver enkelt bransje. For å vurdere hva som er en bærekraftig aktivitet er det satt opp seks ulike miljømål bedriftene vurderes etter:
- Reduksjon av klimaendringer. Et selskaps innvirkning på klima.
- Tilpasning til klimaendringer. Tiltak som bidrar til å fortløpende tilpasse seg klimaendringene.
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.
- Overgangen til en sirkulær økonomi – avfallsforebygging, gjenvinning og utnyttelse av ressursene.
- Forebygging og reduksjon av forurensing.
- Aktivitet som handler om å beskytte og gjenopprette biodiversitet og økosystemer.
Tre hovedkriterier
For at en økonomisk aktivitet skal kunne regnes som bærekraftig av taksonomien må disse tre hovedkriteriene oppfylles:
- Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene.
- Samtidig skal den ikke ha negativ innvirkning på de andre fem miljømålene. Dette er viktig for å unngå at man ved å redusere et miljøproblem skaper et annet.
- Og man skal oppfylle minstekravet til sosiale og styringsmessige forhold på arbeidsplassen og i verdikjeden.
Hva betyr taksonomien på hjemmebane?
– I bunn og grunn fører taksonomien til at man har mulighet til å stille seg i en posisjon hvor man har lettere for å tiltrekke seg kapital og være konkurransedyktig nå og i framtiden, sier Irgens, som oppfordrer norske bedrifter til å se på taksonomien som en mulighet – ikke et rapporteringskrav.
Taksonomien kommer til å oppdateres og forbedres etter hvert som EU får tilbakemeldinger.
– For norske bedrifter og aktører handler det om å holde seg oppdatert. Det kan være en stor utfordring, derfor anbefaler vi å bygge intern kompetanse og oppfølging av kriteriene. Det er liten tvil om at det blir veldig viktig for bedriftene å ha stort fokus på taksonomien i framtiden, avslutter SINTEF-forskeren.
