I dag bruker vi en lang rekke forskjellige produkter med plast i seg, men vi vet lite om hvor mye vi faktisk benytter, ei heller hvor store mengder avfall som produseres. Dette jobber nå et forskerteam med å skaffe en grundig oversikt over.
– Målet er en database som kan fortelle hvor mye, og hva slags type, plast som er i bruk, samt hva som blir avfall, sier SINTEF-forsker Shraddha Mehta.
Viktig kunnskap gir smartere bruk
– En oversikt over plastforbruket vårt vil være til stor hjelp for andre forskere, avfallsselskaper, politikere, industrielle designere og produsenter. Det vil også legge til rette for utforming av sirkulære forretningsmodeller som vil bidra til mer bærekraftig plastforbruk, sier Mehta som jobber med såkalte polymermaterialer.
Bakteppe for prosjektet, som heter Plasticene, er en global avtale mot plastforurensing. Den kommer på plass i utgangen av 2024 og vil føre til at alle verdens land må forplikte seg til nye regler for produksjon og bruk av plast.
Den er over alt – og mye havner på avveie. Dette bildet er tatt i Mausund og Froan naturreservat. Foto: Mausund feltstasjon
Ulike plasttyper må behandles ulikt
Forskerne skal også finne ut hvilke plasttyper som brukes, og hva slags produkter plastavfallet kommer fra.
– Dette er helt essensiell kunnskap om vi skal klare å håndtere plastforbruket, og vil gjøre det mulig å tilpasse avfallsløsninger og gjenvinningsprosesser, sier Mehta.
Ved å klare å skille ut de ulike plasttypene, som for eksempel HDPE, LDPE, PP, PS, EPS, PVC og PET, er det større sjanse for å at man klarer å ta vare på kvaliteten av resirkulert plastmateriale i gjenvinningsprosessen. Og dermed redusere behovet for ny plast som ikke er blitt brukt før.
Fakta om prosjektet:
Forskningsprosjektet Plasticene startet opp i 2021 og varer til 2024. Da skal en åpen database være på plass. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. SINTEF Ocean AS, SINTEF Industry, SINTEF Community, SINTEF Helgeland AS, Deloitte AS, WWF og House of Knowledge er partnerne i prosjektet.
Plasticene hjemmeside: https://www.sintef.no/projectweb/plasticene/underside-2/
– Et annet kunnskapshull vi skal fylle er mengden plast som kommer på avveie og havner i naturen fra ulike kilder. Det finnes det i dag lite kunnskap om, sier Mehta, som i disse dager jobber med å finne informasjon om hvilke produkttyper som typisk havner i naturen og hvilke mengder det er snakk om.
Ved å se på handelsstatistikken skal forskerne finne ut hvor mye plast som importeres og eksporteres. I tillegg skal forskerne se på levetiden for de ulike produktene.
– Basert på informasjonen skal vi lage prognoser på mengder og type plastavfall vi kan vente oss i fremtiden. Vi vil også skille ut produkter med tilsetningsstoffer og sammensatte plastprodukter som gjør dem vanskelig å gjenvinne, sier SINTEF-forskeren.
Hun håper slike tilbakemeldinger kan påvirke produsentene til å lage produkter som er lettere å gjenvinne.
Bygger en interaktiv database
I dag finnes det altså ingen samlet oversikt over hvor mye plast og hvilke plasttyper som finnes i de ulike sektorene. Forskerne har begynt å samle data som skal mates inn i en modell med ambisjoner om å se flere år bakover. Parallelt skal det lages en database.
– Modellen og databasen vil bidra med et tallgrunnlag som kan oppdateres jevnlig, slik at vi kan se utviklingen av ulike plastprodukter og plasttyper, forteller SINTEF-forsker Tuva Grytli.
Databasen skal være interaktiv slik at alle kan gå inn på en nettside og se.
– Her vil man kunne søke med ulike filtre, som for eksempel sektorer eller produkter. Om vi klarer å lage en modell med historiske tall blir det også mulig å se oversikter år for år. Her vil vi også dele opp i plasttyper og inkludere ytterligere fakta, som tilsetningsstoffer, plastegenskaper og resirkuleringsmuligheter i en faktaboks eller lignende, sier Grytli.
Hun ser for seg at databasen for eksempel kan brukes av myndighetene til å oppdage eventuelle behov for endringer i regelverk knyttet til plastbruk.
