Europakommisjonen peker på en rekke fordeler ved bruk av kunstig intelligens (KI), slik som bedre helsetjenester, sikrere og renere transport, mer effektiv produksjon og billigere og mer bærekraftig energi.
Forskere har jobbet med kunstig intelligens siden 1950-tallet, men de siste tiårene har utviklingen skutt fart med nye metoder, regnekraft og datamengde. Det siste året har KI fått en enorm utbredelse gjennom lansering av chatboten Chat-GPT. Samtidig har debatten om etiske problemstillinger knyttet til KI tatt seg opp. EU tar dette på alvor og vil utvikle et regelverk som skal sørge for at KI-systemer som brukes i dag er trygge, transparente, sporbare, ikke-diskriminerende og miljøvennlige.
På Arendalsuka 2023 diskuterte nøkkelpersoner fra forskning og næringsliv hvordan vi griper de mulighetene som kunstig intelligens skaper for Norge, med fokus på næringsutvikling og samfunnsutfordringer.
Fra måneder til minutter
Hos SINTEF har KI blitt tatt imot med «åpne armer» med mål om å kunne effektivisere forskningen.
– Vi ser for eksempel at testing av nye system for batterier kan kuttes fra tre til fem måneder til 40 minutter ved hjelp av kunstig intelligens, så det er mange oppgaver knyttet til utviklingen av ny teknologi som vi nå kan gjøre raskere, sa konserndirektør i SINTEF Industri, Eli Aamot.
Mennesket i sentrum
Både Ruter og GE Vingmed er godt i gang med bruk av KI. Bernt Reitan Jenssen, CEO i Ruter, fortalte hvordan Ruter har brukt KI i flere år og nå bruker algoritmer i mer enn 20 tjenester, blant annet i utvikling av betalingsløsninger.
– Et eksempel vi bruker dette til er å skape bedre betalere. Hadde vi latt algoritmene helt ukritisk gjøre det, vi ville i overkant ha kontrollert de som har størst utfordringer med å betale. Jeg tror mest på «hybrid-intelligens». Altså kombinasjonen av hvordan vi bruker menneskelig intelligens støttet av kunstig intelligens, sa Bernt Reitan Jenssen.
Også GE Vingmed, som produserer ultralydapparater for hjerteavbilding, har brukt KI lenge og lanserte de første produktene for fem-seks år siden. I dag har de sju algoritmer i bruk og disse fokuserer, ifølge administrerende direktør Dagfinn Sætre, på to type ting:
– Våre kunder i helsevesenet over hele verden er først og fremst opptatt av hvordan vi kan hjelpe dem med å gjøre de mer produktive. Så kommer bedre resultater. For når ulike personer i helsevesenet gjør målinger eller skal finne størrelser, så er det stor variasjon fra person til person hva resultatet blir. Med en AI-algoritme er denne variasjonen helt borte.
Tekna er en forening for de med teknisk- og naturvitenskapelig masterutdannelse. Med sine rundt 102 000 medlemmer er de i en særstilling for å kunne ta i bruk ny teknologi ved å ta fagforeningene og menneskene inn i diskusjonene.
– For når det er så inngripende og omfattende teknologi, er det ikke lengre teknologiutvikling i et selskap, men organisasjonsutvikling. Derfor er det viktig å få med seg fagforeningen og at folket greier å ta i bruk verktøyene, slik at det faktisk blir en bedre organisasjon, sa Elisabet Haugsbø, president i Tekna.
Paneldeltakerne var enige om at det hverken er forsvarlig eller tilstrekkelig å la datamaskiner gjøre hele jobben når KI skal tas i bruk. KI kan ikke ta kloke nok vurderinger eller beslutninger.
– Algoritmer er laget for å gi deg en output, men ikke nødvendigvis hvorfor svaret gis. De kan ta feil og fungere i et miljø de ikke ser. Vi kan stole for mye på dem og svaret kan fremstå som bastant og faktabasert. Hvordan kan vi stille de rette kritiske spørsmålene når en blir presentert for et faktabasert svar, spurte Elisabet Haugsbø.
– «Maten» til KI er dataene, ikke bare algoritmene. Så vi må forstå dataene, sikkerhet og personvern på en helt annen måte, og hva en må gjøre for å få gode tjenester, sa Bernt Reitan Jenssen.
Nødvendig å få opp kunnskapen om KI
Ressurser ble nevnt som en faktor som må være på plass, skal en kunne anvende og utforske mulighetene som ligger i KI. Et samlet og tungt kompetansemiljø, hvor både næringsliv og offentlig sektor samarbeider tett med forskningsinstitusjoner, er også nødvendig for å kunne utnytte mulighetene, og komme lengre i forståelsen av teknologien.
– Vi har ansvar for å bidra til kunnskapsutviklingen, at vi både kan møte den, forstå alle utfordringene, risikoene, og til og med kanskje truslene som ligger i det. Samtidig som vi tar ut absolutt det vi kan av muligheter, og drive frem en utvikling som kan være virkelig positiv og spennende, men som vi ikke overskuer akkurat nå. Og så har vi en viktig rolle i å koble og bringe ulike forskningsfelt sammen, sa administrerende direktør i Norges Forskningsråd, Mari Sundli Tveit.
NTNU har jobbet med KI og algoritmer lenge, blant annet gjennom Norwegian Open AI Lab.
– Vi jobber både med grunnleggende forskning, men også anvendelsen av den, i forhold til de ulike områdene som helse, energi og mobilitet. Vi har mange hundre ansatte som jobber med dette hver eneste dag. Dette er viktig for å få frem den rette kunnskapen, for å få med de etiske perspektivene og for å få avdekket hvilke fordeler og muligheter algoritmene gir, og hvilke begrensinger de har, sa Toril Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.
– KI innenfor helsesektoren kan for eksempel gjøre det mulig for oss å gå fra helsetjenester utført av legen, til hjemme – utført av oss selv. Dette vil gi noen helt unike muligheter i fremtiden. Men, vi må passe på: er de robuste og gir de gode beslutningsunderlag? Vi må trå varsomt og ha hybrid intelligens, bruke KI der det er verdifullt og supplere det med den menneskelige intelligensen i tillegg, sa Toril Hernes.
Se opptak av Arendalsuka-arrangementet
