Et klimagassregnskap (klimaregnskap) kartlegger CO2-utslipp fra ulike aktiviteter, slik at vi kan planlegge tiltak. SINTEF sine forskere tar i bruk et analyseverktøy for kartlegging av klimagassutslipp som ivaretar utslipp fra både produksjon og forbruk.
– Tradisjonelt består et lands klimaregnskap kun av det vi slipper ut direkte, også kalt produksjonsbasert utslippsregnskap. Men, for å få et helhetlig bilde av alle utslippene vi bidrar til, må også utslippene fra forbruket til enkeltpersoner og virksomheter inkluderes, sier Kirsten Svenja Wiebe, seniorforsker i faggruppen bærekraftig energiteknologi i SINTEF Industri.
Forskningsleder for faggruppen Klima og miljø i SINTEF Ocean, Vibeke Stærkebye Nørstebø legger til: – Når vi for eksempel kjøper en genser som er importert fra Kina så innebærer det utslipp der. Vi som forbrukere har også et ansvar for disse utslippene, selv om produksjonen ikke skjer i Norge.
Utslippsregnskap ved hjelp av et globalt analyseverktøy
Mange av varene og materialene vi forbruker her til lands er importert fra utlandet. I 2021 hadde Norge en vareimport på 846,8 milliarder kroner. Ved å bruke miljøutvidet globalt, flerregional kryssløpsanalyse er det mulig å få en fullstendig oversikt over både økonomiske transaksjoner med tilhørende utslipp i og mellom ulike land, men også mellom ulike industrier og bransjer. Verktøyet baseres på koblinger av data som hentes fra nasjonale og globale databaser, slik som OECD, Eurostat og SSB.
– Ved å kombinere nasjonale data med internasjonal handel av varer og tjenester Norge gjør med andre land og regioner, kan vi med kryssløpsanalyse holde oversikt over klimafotavtrykket fra et lands forbruksaktiviteter, også ut over landets grenser, sier Kirsten Svenja Wiebe.
Både Sverige og Danmark har allerede etablert metoder for statistikk over nasjonalt klimafotavtrykk, hvor et forbruksbasert utslippsregnskap er kjernen i statistikken.
Hvem har ansvar for hvilke utslipp?
Debatten om utslippsansvar har pågått siden Kyoto-protokollen ble vedtatt i 1997, hvor industrialiserte land ble forpliktet til å redusere sine innenlandske utslipp. Dette førte til at utslipp fra karbonintensiv industri ikke ble redusert, men delvis flyttet til andre land - også kalt karbonlekkasje. Verdens totale utslipp minsker da ikke, selv om utslippene minker nasjonalt.
Den forrige regjeringens Klimaplan for 2021-2030 peker på at karbonlekkasje er en utfordring for Norge. For å få et riktig bilde av verdens totale klimagassutslipp, og også økonomiske sammenhenger og sårbarheter i verdikjeder, mener forskerne det er avgjørende å se på et lands produksjons- og forbruksaktiviteter under ett.
– Får vi også bokført utslippet i de landene hvor varene vi bruker produseres, gjennom et forbruksbasert utslippsregnskap, får vi oversikt over hvilke typer utslipp vi er «skyld i». På denne måten kan vi se hvor vi i Norge faktisk kan sette inn miljøtiltak for å redusere globale klimagassutslipp, sier Kirsten Svenja Wiebe.
– I praksis betyr dette at når vi kjøper en genser, en el-bil, eller vi bygger ut vindmøllepark her til lands, ser vi også utslipp fra produksjonen av de importerte varene eller materialene som også er en del av Norges ansvar, forklarer Vibeke Stærkebye Nørstebø.
Norges klimafotavtrykk vises også i andre land
Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Men, dersom Parisavtalens temperaturmål skal nås, mener forskerne at vi ikke bare må bidra nasjonalt, men også kartlegge hvordan vi bidrar til utslipp som skjer i andre land.
– Vi anbefaler at norske myndigheter tar i bruk analyser som ser på både det produksjonsbaserte og forbruksbaserte klimaregnskapet vårt. Andre land som for eksempel Sverige har allerede gjort det, sier Vibeke Stærkebye Nørstebø.
Et analyseverktøy med mange bruksområder
SINTEF sine eksperter sitt arbeid med miljøutvidet kryssløpsanalyse omfatter utvikling av databaser og metoder for å inkludere sysselsetting, materialbruk og CO2-utslipp, tap av naturmangfold og arealbruk. Arbeidet skjer i tett samarbeid med blant annet World Bank, United Nations Development Programme, Naturvernforbundet og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
– Kryssløpsanalyse har mange fordeler. Blant annet er det mulig å studere utslippsutvikling over tid, og det er en god database for konstruksjon av scenarier og modeller av ulike fremtidige utfall, sier Kirsten Svenja Wiebe.
- Med Miljødirektoratets anbefalinger som bakteppe, mener vi det vil ha stor verdi om det etableres en felles forståelse for og oversikt over hvilke forbruksgrupper og aktiviteter i Norge som genererer størst utslipp i et globalt perspektiv. På denne måten kan vi bedre planlegge hvilke mål, tiltak og virkemidler som kan og bør gjennomføres for å bidra til å redusere klimafotavtrykket, avslutter Vibeke Nørstebø.
