Lakseoppdrett er en av Norges største næringer. Derfor er det viktig å forstå hvilket klimafotavtrykk næringen har og åpne for forbedringsmuligheter. Ved å analysere utslippskilder og -faktorer får vi ikke bare forståelse av hva som utgjør det totale fotavtrykket og hvem som medvirker mest til dette, men også hvilke målrettede tiltak som best kan redusere det og gjøre havbruk mer bærekraftig.
SINTEF har initiert og ledet et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) for å beregne klimafotavtrykket til næringen for oppdrettslaks gjennom hele livssyklusen, fra produksjon og innkjøp av laksefôr til levering av sluttprodukter til ulike markeder rundt om i verden. Prosjektet har nylig publisert funnene de har gjort, oppsummert i en rapport. Arbeidet ble utført av SINTEF Ocean, Asplan Viak og RISE Research Institutes of Sweden i perioden desember 2021 til desember 2022.
Fôrproduksjon som hovedkilde for utslipp
Forskere brukte Life Cycle Assessment (LCA)-metoden, komplettert av Environmentally Extended Input-Output Analysis (EEIO), for å fullføre beregningene. Produktene som ble brukt var fersk og fryst hel laks og laksefilet som ble sendt til markeder i Europa, USA og Asia, enten med lastebil, sjø eller luft.
Resultatene viser utslippsverdier på mellom 4,8 og 28 kg CO2e per kg spiselig laks på markedet. Disse resultatene bekrefter tidligere funn om viktige drivere for utslipp, slik som flyfrakt og fôrproduksjon, hvorav sistnevnte representerer 75 % av de totale farm-gate-utslippene. I motsetning til dette bidrar slakting og prosessering til mindre enn 2 % av det totale karbonavtrykket for alle produkter, og emballasje står for 1-5 %.
Prosjektet gjennomførte også en evaluering av fem overordnede forbedringsområder (fôr, svinn, produksjonssystem, distribusjon og energikilde) og 19 spesifiserte tiltak på tvers av hele verdikjeden. Disse elementene ble evaluert med hensyn til utslipp og kostnader for å identifisere de mest kostnadseffektive forbedringstiltakene. Resultatene viste at potensialet for utslippsreduksjoner i de angitte tiltakene varierte fra 19 % lavere utslipp til 29 % høyere utslipp sammenlignet med basistilfellet, med mer detaljerte resultater av evalueringene oppsummert i rapporten.
Følger utviklingen over tid
For å forstå hvordan disse utslippsnivåene har utviklet seg over tid, ble det i denne rapporten gjort en sammenligning ved hjelp av konsistente metoder. Denne sammenligningen viser en utslippsreduksjon på rundt 10 % siden 2017. Dette skyldes blant annet redusert bruk av soyaprotein fra land med økende arealbruk og inkludering av annet avlingsbasert protein med lavere klimaintensitet - noe som viser at næringen kontinuerlig jobber for å ta valg med lavere karbonavtrykk.
Les hele rapporten her: Greenhouse gas emissions of Norwegian salmon products.
