Hydrogen fremstår per i dag som den beste løsning for reduksjon i klimagassutslipp fra en rekke anvendelser innenfor industri og transport i Norge. Dersom Norge og verden skal lykkes med å nå klimamålene, og dermed forhindre en svært kostbar global oppvarming over 2 grader, er det behov for at det produseres og brukes grønt og blått hydrogen.
Sitat fra rapportens samlede anbefalinger.
Rapporten ble publisert av regjeringen 30. mai og slår fast at Norge både har gode forutsetninger for produksjon av grønt og blått hydrogen, og at vi har en betydelig posisjon innenfor næringer som har stort potensial for bruk av hydrogen. SINTEF har bidratt med teknologi- og markedsanalyse, samt deler av energisystemanalysen.
– Teknologiene som gjør det mulig å produsere, transportere og bruke hydrogen er på et modent stadium. Det finnes kommersielle løsninger på markeder for alle delene av verdikjeden som er aktuelle for Norge. Alt ligger derfor til rette for at norsk industri og transport kan ta i bruk hydrogen som middel for å nå målet om null utslipp, om myndigheter og virkemiddelapparat gir føringer og legger til rette, sier medforfatter Sigrid Lædre.
Hun er seniorforsker i forskningsgruppen Nye energiløsninger i SINTEFs avdeling for bærekraftig energiteknologi. Gruppen har arbeidet i 35 EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter med hydrogen som tema siden 2009 og koordinerer for tiden storskala-prosjekter med et samlet budsjett på om lag 4,5 milliarder kroner.
Norge har allerede teknologiledende selskaper
I det EU Green Deal-finansierte prosjektet Refhyne II bygges en elektrolysør i 100 MW-skala som kan produsere opptil 40 tonn hydrogen per dag. Gjennom et stort spleiselag mellom EU (ved Clean Hydrogen Partnership) og globale leverandører av tyngre kjøretøyer vil vi i de nærmeste årene få se 150 hydrogendrevne lastebiler rulle ut på europeiske veier i prosjektet H2 Accelerate Trucks, noe som vil sikre varetransport uten utslipp av klimagasser for en betydelig andel europeiske virksomheter.
– Norge har selskaper som er teknologiledende og hevder seg i den globale konkurransen i flere deler av verdikjeden allerede, sier Steffen Møller-Holst.
Han er medforfatter av SINTEFs bidrag til rapporten, koordinator for H2 Accelerate Trucks, styremedlem i Hydrogen Europe Research og markedsdirektør for hydrogen i SINTEF. Spørsmålet som må drøftes i kjølvannet av utredningen er ikke et ja eller nei til hydrogen, men om hvordan vi kan gripe mulighetene og ta del i den betydelige verdiskapingen som hydrogenbransjen nå åpner for, mener Møller-Holst.
– Hvis vi skal etterleve ambisjonen om industri og transport med null utslipp må vi evne å konkretisere den norske hydrogensatsingen i form av å ta beslutninger. Norge har lange industritradisjoner, kunnskapsmiljøer i verdensklasse innen hydrogenteknologi og svært god tilgang på energi, så forutsetningene for å lykkes med å nå netto null er bedre i Norge enn i de aller fleste andre land. Rapporten peker på at vi har sterke strategiske og økonomiske interesser i å lykkes med klimaomstillingen, og hydrogen er i så måte et multiverktøy som kan ta oss dit. Men for å lykkes med å få ned kostnadene og ta markedsandeler i det internasjonale markedet, må virkemiddelapparatet også bidra til at norske leverandører kan skalere opp produksjonen i Norge, sier Møller-Holst.
Stor interesse i norsk industri og næringsliv
Sigrid Lædre jobber i en rekke forsknings- og innovasjonsprosjekter som involverer norsk næringsliv, for eksempel det som bringer fram verdens første hydrogendrevne havbruksbåt allerede i år.
– Gjennom prosjektene våre ser at både industri og næringsliv etterspør løsninger for å ta i bruk hydrogen for å omstille seg til å være konkurransedyktige i et lavutslippssamfunn hvor taksonomi og andre reguleringer krever lavt klimafotavtrykk. Vi håper denne utredningen bidrar til å øke tempoet på nærings- og teknologiutviklingen og at vi nærmer oss Europa i både ambisjoner og etterlevelse av disse, sier hun.
Les hele utredningen Sammenhengende verdikjeder for hydrogen. En utredning på oppdrag for Olje- og energidepartementet, mai 2023 på regjeringens nettsider.
