Inge Røinaas Gran er administrerende direktør i SINTEF Energi. Han har ledet utvalget som overleverte sin sluttrapport til Olje- og energidepartementet 12. oktober.
I rapporten de la frem trekker de frem at Norge har et godt utgangspunkt for å oppnå relativt lave, konkurransedyktige og forutsigbare priser. Mens andre land skal gjennom en stor omlegging i elektrisitetsmarkedet, har Norge allerede et kraftsystem basert på fornybar kraft og et effektivt markedssystem. Norge har gode ressurser for produksjon og også relativt billige fleksibilitetskilder. Men omlegging både i Europa og i Norge, og barrierer for ny produksjon, gjør at kraftmarkedet endres og prisnivå og forutsigbarhet endres. Utvalgets utredning viser at løsningene for å kunne håndtere dette er sammensatte, krever politiske avveininger og kontinuerlig oppfølging av virkninger av endringer i kraftmarkedet for norske aktører.
Strømprissjokket i 2021
Strømpriser er noe som angår oss alle som privatpersoner, samtidig som det også påvirker industri og næringsliv.
- Svært mange nordmenn ble fortvilet og rasende da strømprisene eksploderte i 2021 og 2022. Det forstår jeg. Strømprissjokket kom overraskende på alle, og skapte en stor usikkerhet, i alle fall frem til krisetiltakene kom på plass, sier Gran.
For noen traff tiltakene dårlig eller var ikke nok. Gran er opptatt av at vi aldri skal måtte oppleve noe slikt igjen.
- Jeg er også opptatt av at vi ikke designer løsningene for normalsituasjonen ut fra en forbigående ekstremsituasjon. Vi er heldige at politikerne våre venter med å gjøre permanente endringer til krisen begynner å legge seg, og innhenter kunnskapsgrunnlag for politikkdannelse for den nye normalen. Utvalget har omfattende kompetanse rundt problemstillingene i mandatet, så jeg tror oppriktig at arbeidet vil være nyttig for politiske myndigheter fremover.
Utvalgets hovedoppgave har vært «å utrede og drøfte ulike modeller som kan bidra til mer stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser til husholdninger, industri og næringsliv, samt sikrer investeringer i fornybar energi.» I mandatet står det også blant annet at utvalget skal «vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømforbrukerne mulighet til lavere og forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen.»
Kunnskapsgrunnlag for vanskelige dilemma
Rapporten fra strømprisutvalget vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for politikerne når vanskelige beslutninger skal fattes i tida fremover. Utvalget peker på at det er store dilemmaer beslutningstakere står overfor:
- For å unngå katastrofale klimaendringer må verden gjennom en transformasjon til et energisystem uten utslipp av klimagasser. Selv om vi lykkes med karbonfangst og -lagring og med å effektivisere energiforbruket trenger vi ny fornybar kraftproduksjon for å lykkes. Overgang fra fossile til fornybare energikilder krever store investeringer, nedbygging av natur og påvirker muligheten til kulturutøvelse. Her står politikerne overfor et eksistensielt dilemma langs vekst-vern dimensjonen.
Et annet dilemma Gran og utvalget løfter fram er at endringer i energisystemet ofte har store fordelingseffekter; altså at noen taper mens andre tjener på endringene. Konsekvensene av slik omfordeling kan f.eks. ha betydning for næringslivets konkurransekraft.
- Et tredje dilemma er i hvilken grad sluttbrukerne skal treffes av den varierende strømprisen i spotmarkedet. Mye av den fornybare energiproduksjonen er ikke regulerbar. Kostnadene for energiomstillingen vil bli mye lavere hvis de som har mulighet til å være fleksible med når de bruker strømmen faktisk er det, sier Gran, og trekker fram lading av elbil eller når varmtvannstanken slår seg på som eksempler.
- Men varierende strømpris gjør at strømregningen blir mer uforutsigbar, noe som skaper utfordringer for mange.
Få teknologer i ekspertutvalg
Bakgrunnen for at han takket ja til å lede utvalget er samfunnsansvaret som forskningsmiljøene har. Eksperter fra forskningsmiljøene har bidratt aktivt inn i slike ekspertutvalg siden praksisen med dem startet opp på 70-tallet, men deltakelsen fra teknologer har vært lav gjennom alle år.
- Jeg mener at også teknologer må stille opp og bidra med vår kompetanse når vi blir spurt. Det handler om å delta i samfunnsdebatten. Andre grunner til at det var naturlig for meg å takke ja er at jeg har god oversikt over tematikken, og mye erfaring med å lede denne type gruppeprosesser mot felles mål, sier Gran.
Utvalget fikk svært kort tid på oppgaven, og har jobbet raskt og med mange oppgaver i parallell.
Gjennom månedene med arbeid har de hatt mange møter, inklusive ni fysiske heldags- og todagersmøter.
- Alle i utvalget kjenner på at vi kunne fått til enda mer hvis vi hadde hatt mer tid. Men når vi minner hverandre om hvor kort tid vi har hatt, så er alle i utvalget fornøyd med det vi har rukket, sier Gran.
