– Hele regioner og industrier må handle sirkulært gjennom å utveksle materialer og energi.
Det sier forsker Richard Heyn i SINTEF.
En «industriell symbiose» får vi når ulike industrier i et samfunn utveksler energi, materialer eller avfall seg imellom, for å utnytte ressursene best mulig. Eksempler på slike ressurser kan være alt fra spillvarme, gjenbruk av kjølevann – og gjenbruk av kritiske råmaterialer.
– Utvider vi dette samspillet til å omfatte byområder og regionale næringer, får vi en «industriell-urban symbiose», sier Heyn. Målet er å holde ressursene i bruk lengre, redusere forbruket av ikke-fornybare verdier og CO2-utslipp.
En velkjent symbiose er fjernvarmesystemer som bruker spillvarme fra industrien, men det kan også være bedrifter som samler ildfaste materialer fra prosessindustrien og gjenvinner til nye brukbare produkter.
– Andre eksempler kan være bruk av aske fra forbrenningsanlegg som sementerstatning i betong, eller å bruke kloakken i en middels stor by som utgangspunkt for energi til hus eller som råstoffkilde til industrier, sier SINTEF-forskeren.
Målet med «grønne huber» er at det foregår industriell-urban symbiose i såpass stor skala at flere hundretalls tonn materialer flyter mellom industrier og andre aktører i samfunnet. På denne måten oppnår vi et betydelig redusert ressursforbruk og karbonavtrykk.
Richard Heyn er sjefforsker i SINTEF Industri og sitter som «Vice-Chair for Circularity Innovation» i partnerskapet Processes4Planet. Foto: Eivind Senneset/Grønn Region Vestland
Mot storskala-realisering i Europa
EU har som mål om å få opp antallet sirkulære «huber». Dette krever at teknologiske løsninger skaleres opp til kommersiell størrelse og rulles ut bredt i hele Europa, men også et innovativt og godt samarbeid mellom ulike parter.
Dette vil det EU-finansierte prosjektet Hubs 4 Circularity Community of Practice bidra til.
– Prosjektet vil bygge opp et nettverk for deling av kunnskap og ressurser, slik at aktørene kan forbedre sine prosesser, gjøre de i stand til å iverksette ny teknologi og kunne bygge nye sirkulære verdikjeder, forteller Richard Heyn.
I prosjektet har SINTEF og partnerne utviklet en digital kunnskapsplattform med tilgang til prosjektresultater, teknologiske løsninger og deling av beste praksis. Ekspertgrupper og rådgivende paneler vil gi anbefalinger og råd for de ulike aktørene, basert på tall og modeller.
Prosessindustrien må være i sentrum
Hva som er beste løsninger for hver enkelt aktør vil avhenge fra samfunn til samfunn, ifølge forskeren: Hver enkelt region trenger hver sine unike systemer for å utveksle energi- og materialstrømmene.
Prosjektet Hubs4Circularity vil hjelpe aktørene slik at de kan lære av andre industri-parker og -regioner, og dermed finne egne og tilpassede løsninger.
– Uansett hvilke løsninger hver enkelt region kommer frem til, ønsker vi å sette prosessindustriene i midten, ved at avfall eller sekundære materialer fra regioner “gjøres rene” slik at industriene kan gjenbruke dem i nye produkter, forklarer Heyn.
Vi ha ha med enda flere industriparker
Her i Norge er Herøya Industripark AS, Mo Industripark AS, og industriklyngene Powered by Telemark og Eyde cluster allerede med og involvert gjennom Hubs 4 Circularity prosjektet.
– Dette er industriparker som allerede tenker sirkulært, men prosjektet vil ta initiativene videre og se om det er finnes flere symbioser som kan utnyttes. Vi er også i dialog med Innovasjon Norge om å til noe lignende på Vestlandet, og vi har kontakt med andre parker som kan være interesserte, sier SINTEF-forskeren.
Målet er å få med så mange som mulig: Ved å gjøre kunnskap, erfaringer og «best practice» tilgjengelig gjennom den digitale plattformen håper forskerne å gjøre så mange industrier og samfunn som mulige i stand til å delta i å bli grønne og sirkulære.
– Kunnskapen og erfaringsdelingen formes nå, så vi oppfordrer alle industrier, klustere, kommuner og fylker til å delta ved å melde seg på via prosjektets nettsider www.h4c-community.eu, oppfordrer Heyn.
