Betong har vært et dominerende byggemateriale fra begynnelsen av 1900-tallet, og betongkonstruksjoner fra ulike tidsperioder er en viktig del av vår kulturarv. Derfor er det viktig å sikre at rehabiliteringstiltak ivaretar de kulturhistoriske verdiene.
Kulturhistoriske betongkonstruksjoner kan ha ulike grader av formelt vern; fredet eller vernet gjennom reguleringsplan. Men selv om en betongkonstruksjon ikke er underlagt formelt vern, kan den likevel ha en kulturhistorisk verdi som man bør ta hensyn til ved vedlikehold og reparasjoner.
Avklaring av vernestatus og samarbeid med kulturmiljøforvaltningen
– Ved rehabilitering av kulturhistoriske konstruksjoner er det vesentlig å avklare vernestatus allerede ved oppstart av prosjektet. Dernest er det viktig å avklare vernets formål og omfang, sier seniorrådgiver Sissel Hjorth-Hansen i SINTEF.
Tidlig rolleavklaring og samhandling med kulturmiljøforvaltningen er avgjørende for å få en god prosess og et godt resultat.
Beskriver aspekter som bør vektlegges
Byggforskserien 612.020 Rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner beskriver aspekter som bør vurderes og vektlegges ved rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi.
Dette gjelder blant annet arkitektonisk kvalitet, materialbruk, reversibilitet, byggemetode og bevaring av funksjon.
– Hensikten er å unngå at rehabiliteringen fører til tap av viktige kulturmiljøverdier eller gjør uopprettelige skader på konstruksjonen, forklarer Hjorth-Hansen.
Konsekvenser og utfordringer
Anvisningen beskriver også ulike rehabiliteringsmetoder, samt konsekvenser og utfordringer ved rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner.
Målgruppa for anvisningen er fagpersoner uten spesialkompetanse på rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi.
