Regjeringen vedtok nylig en ny ordning for solkraft. Ordningen har noen uheldige konsekvenser.
Vi må derfor ta et steg tilbake og tenke helhetlig rundt hvordan lokal produksjon fra solceller skal finansieres. Vi trenger også en regulering som legger til rette for lokal koordinering som utnytter strømnettet på en god måte.
Med den nye ordningen fra regjeringen blir det enklere å dele egenprodusert strøm innenfor én eiendom, som et borettslag eller et næringsbygg. Dette kan være lurt – det kan gi insentiv til å installere solceller som matcher forbruket til hele eiendommen.
Samtidig legger den opp til at finansieringen av solkraftutbyggingen skal dekkes gjennom redusert nettleie. Det er problematisk.
Rammer spleiselag
Interessen for solceller hos både enkeltpersoner og bedrifter har økt de siste årene. Årsaken til dette er billigere solceller og høye strømpriser. I tillegg gir det lavere nettleie dersom man er plusskunde; altså at man produserer strøm, f.eks. med solceller på taket, og sender noe av det inn i strømnettet. De som deler strøm med naboen, får også lavere nettleie.
Lavere nettleie er vel og bra for de det gjelder, men strømnettet er et spleiselag til samfunnets beste.
Nettleien går til å vedlikeholde dagens strømnett og å bygge nytt der kapasiteten er for lav. Strømnettet vårt må være dimensjonert for å håndtere strømbehovet i samfunnet den timen i året vi bruker mest strøm: en kald vinterdag med lite sol. Flere solceller reduserer derfor ikke behovet for å bygge ut kapasiteten i strømnettet.
Andre må dekke “tapet”
Nettselskapenes kostnader til utbygging er altså i beste fall uendret som følge av utbygging av solkraft, mens plusskunder og de som deler strøm betaler mindre i nettleie. Dermed må alle andre dekke «tapet».
I verste fall kan dette gi en utvikling der ressurssterke investerer i solceller og inngår «lukrative» delingsordninger med naboen, som subsidieres av høyere nettleie for andre.
- Les også: Hvor mye energi trenger vi i Norge?
Spenningsproblemer
En annen type utfordring som kommer med storstilt utbygging av solceller, er spenningsproblemer i strømnettet. Strømnettet er i utgangspunktet bygget for å transportere strøm i én retning; til hver enkelt husholdning. Når husholdninger sender egenprodusert strøm i motsatt retning, kan dette føre til spenningsproblemer i nettet.
Dette har norske nettselskap allerede opplevd med den beskjedne mengden solkraft som er installert til nå.
Slike spenningsproblemer skjer typisk på sommeren når det er mye sol og lite behov for oppvarming, og kan føre til at utstyr blir ødelagt. I slike tilfeller må nettet oppgraderes for at det ikke skal bli for høy spenning i stikkontakten. Å bygge nytt strømnett er dyrt, tar lang tid og krever ofte naturinngrep.
Regulering vil åpne for løsninger
Vi må bygge mer nytt nett dersom vi skal elektrifisere industri og transport, ifølge NOU-en Nett i tide.
Samtidig er det plass til mer solkraft i dagens nett. Vi kan få inn mer solkraft dersom vi for eksempel kutter den i de timene den skaper et problem. Eller vi kan benytte energilager eller elbiler som lader når det er overskudd av kraft. En annen mulighet er at noe av forbruket flyttes til annen tid på døgnet.
For at disse løsningene skal tas i bruk, må reguleringen legge til rette for det. Det kan gjøres gjennom prissignaler i nettleia, direkte styring av solcelleanleggene, lokal avlastning gjennom batteri, som Elvia har tatt til orde for, eller via lokale markeder som gjør det lønnsomt å innrette forbruk etter tilgang på kortreist kraft.
Legg til rette for lokal koordinering
Ved å tilrettelegge for lokal koordinering mellom aktører, vil trolig flere investere i felles energilager eller styre fleksibelt forbruk som varmesystemer og elbillading for å få ned nettleien.
Vi mangler i dag insentiver som «hjelper» strømnettet gjennom å koordinere strømproduksjon og -forbruk lokalt. Lokal koordinering vil åpne opp for mer solkraft, uten ulemper for strømnettet. I tillegg unngår man unødvendig bygging av strømnett.
Bør reguleres mer rettferdig
Det er problematisk at den nye delingsordningen subsidierer lokal kraft gjennom nettleien. Dette er lite transparent og ikke i tråd med ideen om at nett er et spleiselag. Det vil være mer ryddig dersom subsidiene kom fra andre instanser, eksempelvis Enova.
Vi trenger derfor en regulering som adresserer de underliggende problemene heller enn å finne et kortsiktig, og lite treffsikkert, kompromiss.
Vi har ikke alle svarene på hvordan reguleringen skal se ut, men vi mener det finnes teknologinøytrale alternativer som gir god samfunnsøkonomi og samtidig unngår uheldige fordelingseffekter, der kostnader for den enkelte reflekterer de faktiske kostnadene for strømnettet.
Vi trenger solkraften. For at vi skal innlemme så mye solkraft som vi ønsker, må det skje på en måte som er effektiv, rettferdig og står seg over tid.
Innlegget ble første gang publisert i Aftenposten 21. mars 2023 og gjengis her med Aftenpostens tillatelse.
