Til hovedinnhold
Norsk English

Mikroalger kan forvandle CO2 til laksefôr

Mikroalger kan vise seg å være en smart klimaløsning. Dette er kiselalger under mikroskopet. Denne algen er i slekt med algene som skal brukes ved Finnfjord Smelteverk. Sistnevnte er imidlertid en forretningshemmelighet. Foto: iStock
Mikroalger kan vise seg å være en smart klimaløsning. Dette er kiselalger under mikroskopet. Denne algen er i slekt med algene som skal brukes ved Finnfjord Smelteverk. Sistnevnte er imidlertid en forretningshemmelighet. Foto: iStock
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.

Her har du et realt kinderegg, som kan bli en realitet ved Finnfjord smelteverk på Senja:

  • Tilsett industrirøyk i en tank med mikroalger slik at de kan fange opp CO2. Vips så har du et utslippsfritt smelteverk.
  • Lyssett tanken og tilsett «gjødsel» (N-P-Si). Lyset og CO2-en setter i gang fotosyntese, og mikroalgene formerer seg.
  • Etter kort tid har du en mikroalgebiomasse rik på omega-3 som kan brukes som laksefôr.

– Her hopper vi altså over flere ledd i næringskjeden, og går rett til omega-3-kilden, forteller Marianne Nymark i SINTEF. Sammen med forskerkollega Charlotte Volpe jobber hun med det som kan bli en helt spesiell klimateknologi. 

Trenger enorme tanker

Utfordringen er å få til dette på en måte som er økonomisk lønnsomt. Det er mange som jobber med mikroalger i liten skala, men om det skal være av kommersielle interesse må man operere i stor skala. Dermed må det store tanker til. Det har Finnfjord Smelteverk planer om, de har jobbet med teknologien helt siden 2015.

– Vi har satset flere hundre millioner for å lykkes fordi vi mener dette er framtiden.

Hittil har Finnfjord gjort flere vellykkede tester i en 300.000 liters tank, men for at Finnfjord skal kunne kvitte seg med en anselig del av den årlige produksjonen på 300.000 tonn CO2 kommer de sannsynligvis til å trenge ti tanker som rommer ti millioner liter hver.

Mikroalger (t.v.) og ferdig laksefor. Foto: Gunilla Eriksen

Skal utvikle nytt lyssystem

Når man skalerer opp, oppstår det flere utfordringer. Hovedutfordringen er å gi mikroalgene nok lys.

– I dag lyssettes 300.000 liters tanken med lys oven- og nedenfra, men dette vil ikke være nok når vi skalerer opp. Da må vi ha et annet lyssystem for å få god nok produktivitet, sier SINTEF-forsker Charlotte Volpe.

Det er nettopp dette de skal finne en løsning på i prosjektet AlgScaleUp. I første omgang skal forskerne teste ut hvordan man kan bruke lysstaver til å gi nok lys til mikroalgene i en tank som rommer tre millioner liter med alger.

– Hvor godt lyssettingen fungerer skal vi måle ved å se hvor raskt mikroalgene formerer seg. I systemet Finnfjord har i dag. på 300.000 liter, formerer de seg en halv gang i døgnet, men vi er rimelig sikre på at vi vil kunne oppnå minst en dobling. Det er også målet vårt for å kunne si at vi har lyktes, utdyper forskerkollega Nymark.

Har satset flere hundrede millioner

Prosjektet skal også se på hvilken type mikroalger som er best egnet til formålet. Så langt ser det ut til at det er de største mikroalgene  bruker lyset mest effektivt;  de trenger mindre lys enn de små – sett i forhold til størrelsen.  Algene som brukes må også være tilpasset et kaldt klima siden de skal dyrkes utendørs i Nord-Norge. De må også tåle et høyt innhold av CO2 , og dermed lav pH. Samtidig må de vokse godt selv når det er lite lys tilgjengelig.   

– Her hopper vi altså over flere ledd i næringskjeden, og går rett til omega-3-kilden.

Finnfjord har stor tro på prosjektet, og har allerede satt av areal til tankene.

– Vi har satset flere hundre millioner for å lykkes fordi vi mener dette er framtiden, sier forskningsleder ved Finnfjord smelteverk, Hans Christian Eilertsen.

Prosjektet AlgScaleUp har fått støtte fra forskningsrådet og hovedprosjektet ved Finnfjord (AlgOpti) er sponset av Innovasjon Norge. Prosjektet ble påbegynt i 2022 og skal avsluttes innen 2025.

Her finner du en publisert forskningsartikkel fra prosjektet.

 

Kontaktperson