Forskerne har sett på hvordan karbonfangst- og lagring (CCS) på stål- og sementproduksjon ville ha påvirket kostnadene ved byggingen av «Lake Pontchartrain Causeway»-broen i Louisiana, USA, og hvor mye CO₂-utslipp det ville kuttet. Denne broen er ikke tilfeldig valgt. Det er nemlig verdens lengste kontinuerlige bro over vann.
CO₂-fri stål og sement ville gjort broprosjektet 1 % dyrere, og kuttet over halvparten av CO₂-utslippene.
CCS påvirker kun en liten andel av totalkostnaden
- CCS blir ofte kritisert for å være for dyrt. Mange studier har allerede undersøkt den økonomiske effekten av CCS på råvarer som sement og stål, men de har ikke sett på prisen på sluttproduktet, sier Simon Roussanaly fra SINTEF, som er en av forskerne bak studien.
I denne studien førte CCS opprinnelig til en betydelig kostnadsøkning for de enkelte råvarene: prisen på sement økte med 60 %, og stålprisen økte med 13 %. Likevel utgjør sement og stål bare en liten del av totalkostnaden for brokonstruksjonen, og dermed blir kostnadsøkningen for totalprosjektet med CCS bare ca. 1 %.
– Sement og stål representerer faktisk bare en liten brøkdel av de totale kostnadene ved å bygge en bro. Derfor er prispåvirkningen deres ikke så stor som mange vil tro, forklarer Simon Roussanaly.
Denne forskningen har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Blant annet av det ledende internasjonale forskningsmagasinet Science.
- Skal vi nå klimamålene er vi avhengig av CCS, og da er det en god nyhet at CCS er en effektiv klimateknologi, og i vår studie ikke spesielt kostbart. Derfor er det er veldig fint at denne forskningen nå får internasjonal synlighet, sier Roussanaly.
Halverte CO2-utslipp
Studien viser at CO₂-fri sement og stål til broens konstruksjon vil kutte CO₂-utslippene med hele 51 %. Betydningen av over halvering av CO₂-utslippene er betydelig, siden sement- og stålindustriene til sammen står for ca. 15 % av verdens CO2-utslipp.
- Når folk sier at klimatiltak er dyrt, så sier jeg at prisen for klimaendringer er mye høyere. Vi har ikke råd til å la være å satse på klimatiltak, sier Mona Mølnvik, fra SINTEF og leder av forskningssenteret NCCS.
I den siste rapporten fra FNs klimapanel trekkes CCS frem som nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.
- Det er vanskelig å sette en kostnad på klimaendringer og konsekvensen det har for menneskers liv, men denne studien viser at et viktig klimatiltak kun utgjør en liten prisøkning på totalkostnaden. Det er gode nyheter for klima, sier Mølnvik.
Flere byer har ambisiøse klimaplaner for å nå målene i Parisavtalen.
- Dette bør være relevant forskning for offentlige innkjøpere og politikere som ønsker å kutte klimagassutslipp i nye prosjekter. Om de setter krav til lavkarbonbetong og -stål i sine offentlige innkjøp, kan det bidra til store utslippskutt, sier Pia Prestmo, Head of Public Affairs i Heidelberg Materials Norway.
Resultatene finnes i den vitenskapelig artikkelen «Is CCS really so expensive? An analysis of cascading costs and CO2 emission reduction of industrial CCS implementation on the construction of a bridge» som nylig ble publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology. Forskerne bak funnene er Sai Gokul Subraveti (SINTEF), Elda Rodríguez Angel (TU Delft), Andrea Ramírez (TU Delft) og Simon Roussanaly (SINTEF) og er gjort i forbindelse med NCCS – «The Norwegian CCS Research Centre», som er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).
