– I dag markerer vi starten på en ny fase for Norges grønne fremtid. Alle batterier som brukes både til industri og i kjøretøy i dag er basert på patenter og råvarer som andre nasjoner kontrollerer. Nå kan vi utvikle egen kunnskap og dermed kunne utvikle en konkurranseevne i øverste internasjonalt klasse, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Se næringsminister Jan Christian Vestre lage det første batteriet på SINTEF Battery Lab.
Forskerne tilknyttet laben er aktive i mange EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter med mål om å utvikle neste generasjon batterier, som vil ha et lavere klimafotavtrykk og samtidig yte bedre enn dagens løsninger. Oppskriften ligger i å finne nye løsninger innen elektrokjemi, materialteknologi og masseproduksjon, inkludert digitale løsninger for å optimalisere batterienes kapasitet og produksjon.
– Dette forskningsarbeidet er svært viktig for å lykkes med grønn omstilling, men også for å finne løsninger som gjør Europa mindre avhengig av å importere kritiske råmaterialer fra krevende land, sier Bech Gjørv.
SINTEF har vært aktive i EU-finansierte prosjekter med batteri som tema i en årrekke og deltar per nå i prosjekter med mer enn en milliard kroner i budsjett, forankret i EUs veikart for å bygge en bærekraftig batteriindustri på det europeiske kontinent.
– Utviklingen i den norske batterinæringen går fort. Det er flere store aktører som er i ferd med å etablere seg. De trenger kompetanse og tilgang til fasiliteter for å kunne sørge for opprettholde og øke konkurransekraften i norsk batteriindustri over tid. SINTEFs batterilab vil skape et ledende økosystem for forskning og utvikling av batteriteknologi og vil være en viktig brikke for store deler av verdikjeden for batteri slik at vi realiserer målene i Norges batteristrategi, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Norge etablerer nå forskning som skal hjelpe fram utviklingen av konkurransekraft på batterier. Gjennom Grønn Plattform-prosjektet SUMBAT, som ble etablert i 2022, og forskningsinfrastrukturen Norwegian Advanced Battery Laboratory (NABLA), som SINTEF Battery Lab er delfinansiert av, er de sentrale norske aktørene samlet på en sterk samhandlingsarena.
– Arbeidet som gjøres på SINTEF Battery Lab og i prosjektet NABLA er svært viktig for den store grønne omstillingen vi skal igjennom. Dette har stor betydning for ny og bærekraftig norsk verdiskaping og utvikling av nye verdikjeder, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Høye ambisjoner blir avgjørende
En rekke norske initiativer er på gang for bygging av produksjonsanlegg for materialer, battericeller og batterimoduler. Med NABLA får landets sentrale forskningsmiljøer på dette sterkt akselererende feltet tilgang til topp moderne infrastruktur. Institutt for Energiteknikk (koordinator), Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Agder, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og SINTEF er alle forskningspartnere i dette infrastruktursamarbeidet.
Prosjektet vil ha stor betydning både for kvalitet og omfang av batterirelatert forskning og industri i Norge, og bidra til en raskere omstilling fra fossil til fornybar energi. NABLA er finansiert av Norges Forskningsråd med en samlet ramme på hundre millioner kroner, hvorav 32,5 millioner kroner går til SINTEF Battery Lab. SINTEF bidrar med om lag 28,5 millioner kroner av egne midler for å gi sine forskere utstyret de trenger for å realisere faglige ambisjoner om vitenskap i verdensklasse.
– Nå er det viktig å ha høye nok ambisjoner. Erfaringen fra andre industrier er at de næringsrettede forskningsvirkemidlene, som krever forskningsinvesteringer fra bedriftene i samspill med forskningsmiljøer, i sterk grad understøtter industriell innovasjon og norsk konkurransekraft. Vi håper regjeringen legger fram høye ambisjoner for dette virkemiddelet som del av løsningen på både batteristrategien og Grønt Industriløft når neste statsbudsjett kommer, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
