Plasten kan dermed fungere som spredningsvei for antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende bakterier, til for eksempel sjømat, eller til mennesker via rekreasjon og bading.
Bakteriene i kloakk og avløpsvann (fra for eksempel boliger, sykehus og fabrikker danner nemlig biofilm på plasten i havet. Disse bakteriene kan enten ha resistensegenskaper allerede, eller så er biofilm godt kjent som arnested for utvikling av resistens. Årsaken er at bakterier lett utveksler såkalte mobile genetiske elementer når mange bakterier samles på ett sted, forklarer seniorforsker Gunhild Hageskal i SINTEF.
I tillegg kan det være rester av antibiotika og andre kjemikalier i avløpsvannet, og kjemikalier i plasten som kan påvirke utviklingen av resistens hos bakterier.
Hvor stort problemet er, skal forskere ved SINTEF finne ut i prosjektet som har navnet PlastiSpread. Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og Universitetet i Thessaly, Hellas. Den norske delen av studien skal foregå i Trondheim, i tett samarbeid med Trondheim kommune ved avløpsrenseanleggene på Høvringen og Ladehammeren. For å sikre det globale perspektivet skal det også gjøres en lignende studie i Hellas, hvor det brukes dobbelt så mye antibiotika som i Norge.
Prosjektet har en ramme på 12 millioner kroner og går fra juli 2023 til juli 2027. PlastiSpread er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektleder er NTNU, mens SINTEF er partner.
- Her finner du mer om prosjektet på Forskningsrådet sine nettsider
Modellen viser problemstillingen bak prosjektet PlastiSpread. Figur: SINTEF
