Til hovedinnhold
Norsk English

Kunstig intelligens skal gjøre flyplasser enda tryggere

Statssekretær Tomas Norvoll snakker i et møte om prosjektet FLAIT. Kunstig intelligens skal hjelpe flybransjen med å bli sikrere.
Tomas Norvoll, statssekretær i digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, var på sitt første offisielle oppdrag og fikk se en gjennomgang av prosjektet FLAIT. Foto: Mari Aftret Mørtvedt
Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) skal prosjektet FLAIT finne og rapportere feil i prosedyrer når fly tømmes og gjøres klar for neste reise. – Dette er «spot on» bruk av KI for å utvikle løsninger til et sikrere samfunn, sier statssekretær Norvoll.

Når et fly parkerer på en flyplass, igangsettes en rekke prosedyrer for å tømme flyet og gjøre det klar for neste reise. Området hvor dette skjer kalles APRON eller oppstillingsplass, og er det travleste stedet på en flyplass. Årlig blir 243.000 mennesker skadet i APRON-området på flyplasser, som derfor er omtalt som den største risikoen innen luftfart i dag.

– En av utfordringene er at hendelser ikke alltid rapporteres, og derfor lærer man heller ikke av dem. I FLAIT er målet å lage en KI-basert digital assistent for prosedyrene som skal følges når et fly parkeres og gjøres klar for neste tur, sier Aksel Transeth, prosjektleder for FLAIT.

Første oppdrag for ny statssekretær

Denne uka ønsket han Tomas Norvoll, statssekretær i digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, velkommen til sitt første offisielle oppdrag i ny rolle, hvor han fikk en presentasjon av FLAIT.

– KI kommer til å forandre samfunnet, og det er opp til oss å gjøre dette til noe positivt, sa Norvoll.

Han fortalte at regjeringen nå er opptatt av å støtte prosjekter som kobler kloke hoder i forskningen sammen med myndigheter og industrien, for å utvikle løsninger vi kan dra nytte av fremover.

– Dette prosjektet fremstår utrolig spennende, sa statssekretæren til de om lag 30 fremmøtte fra ulike deler av prosjektet.  

Bildetekst: Prosjektet er et samarbeid mellom Airside Innovation, Avinor, NORCE, SINTEF AS, Widerøe Ground Handling (WGH) og Opscom Systems AS, og er delfinansiert av Forskningsrådet. Foto: Mari Aftret Mørtvedt

Krevende å jobbe med kunstig intelligens innen luftfart


FLAIT startet med utgangspunkt i en idé fra Airside Innovation, et oppstartselskap innen teknologi, som holder til i Bodø. Ideen gikk ut på å lage en KI-basert digital assistent for å hjelpe bakkemannskap som jobber på oppstillingsplass hvor fly kommer inn og ut, ved hjelp av kunstig intelligens.

– Assistenten skal bistå til fortløpende analyse og identifisering i arbeidet av kvalitet og sikkerhetsrelaterte hendelser i det daglige arbeidet. Denne informasjonen skal både bistå til å redusere antall ikke-ønskede hendelser, og legge til rette for kontinuerlig læring, sier Roar Skogstad, forretningsutvikler i Airside Innovation.

Rent praktisk vil den digital assistenten fungere slik:  

  1. Kamera på oppstilingsplass samler inn bildedata som en KI-modell tolker for å finne hvor og hva de ulike «objektene» er på oppstillingsplassen til enhver tid. Slike objekter er blant annet personer, kjøretøy, kjegler, osv.
  2. Videre sammenligner den dette med gjeldende prosedyrer og retningslinjer for operasjoner på oppstillingsplass, for å finne eventuelle avvik.

Dersom assistenten finner avvik i forhold til prosedyre, presenteres dette for bakkemannskap. Slik kan de forstå hva som har skjedd, og videre avgjøre hva som skal rapporteres. 

Altså, dersom en kjegle står feil vil den digitale assistenten kunne gjenkjenne dette, og gi beskjed inn i systemet. Denne informasjonen vil bakkepersonell få, og de kan da flytte denne raskt for å unngå skader eller uforutsette hendelser relatert til dette.

– Å få til dette innen luftfart er veldig krevende, men vårt team i dette prosjektet representerer hele verdikjeden: Vi har teknologi, forskning, flyplass hos Avinor og bakkepersonell hos Widerøe Ground Handling, sier Transeth.

Illustasjonsfoto av bakkemannskap ved Stavanger lufthavn. Foto: Øystein Lower, Avinor

Testfase i gang ved Trondheim lufthavn Værnes

Per nå er fem kameraer satt opp ved Trondheim lufthavn Værnes, hvor prosjektet samler inn bildedata. Dette brukes som utgangspunkt for utviklings- og testarbeidet i prosjektet.

Målet er i første omgang å utvikle nødvendige KI-modeller og brukergrensesnitt. Airside Innovation vil ta dette videre til et «Stand Clear»-produkt. Målet er at dette automatisk skal kunne sjekke om det finnes objekter der flyet skal parkere, altså om plassen er tom. Dette kan komplimentere og lette dagens manuelle prosesser.

– Sammen med Trondheim lufthavn Værnes arbeider Avinor for at dette området skal bli tryggere for alle involverte, og at antall skader på fly og bakkeutstyr skal reduseres, forklarer ansvarlig for applikasjonsportefølje og forretningsstøtte i Avinor, Lars Erik Flatner.

Daglig leder i Airside Innovation, Håvard Breivik, er sikker på at det finnes et marked for dette produktet.

– Det skjer ekstremt mye innen kunstig intelligens i flybransjen nå. Dette produktet er et godt eksempel hvor flyselskapene kan spare mye penger, samtidig som det vil gjøre hverdagen tryggere for bakkepersonell, avslutter Breivik.  

Fakta om prosjektet FLAIT

  • Internasjonalt blir 243.000 personer skadet ved ulykker og feil årlig, i forbindelse med fly som parkeres, tømmes og gjøres klar for neste flyreise.
  • Slike hendelser koster flyselskapene rundt fem milliarder dollar, som følge av forsinkelser, personskader og skader på fly og infrastruktur. Dette kan dobles til 10 milliarder i 2035, ifølge IATA.
  • Det er en stor utfordring at mange feil ikke blir rapportert, noe som fører til at ingen lærer av feilene som blir begått.
  • Målet med prosjektet FLAIT er å utvikle en digital assistent, som skal bistå bakkepersonell på flyplasser ved å holde oversikt over arbeidet ved på- og avlastning av fly, ved bruk av kunstig intelligens.
  • FLAIT er et prosjekt som eies av Airside Innovation og prosjekt ledes av SINTEF, i samarbeid med partnerne Avinor, NORCE, Widerøe Ground Handling (WGH) og Opscom Systems AS.
  • FLAIT startet i 2022, og har en varighet på tre år. Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd og industripartnerne i prosjektet. Bodø Kommune har i en tidligfase gitt støtte til prosjektet. 

Kontaktperson