Tradisjonelt ble settefisk produsert i gjennomstrømmingsanlegg. Det vil si anlegg hvor vannet renner rett gjennom karet uten noen form for gjenbruk eller resirkulering.
De fleste settefiskanlegg som bygges i Norge i dag, resirkulerer og renser vannet sitt. Her filtreres fiskeavføring og rester av fôr ut av avløpsvannet som slam.
Dette slammet må produsentene i dag må betale avgift for å bli kvitt.
Men snart kan disse stoffene – som Dagens Næringsliv har viet mye spalteplass – bli en ressurs som ennå ufødte biomarine næringer gladelig vil kjøpe. Nærmere bestemt for å bruke slammet som et underlag, i bokstavelig forstand, for oppdrett og dyrking av organismer og planter som kan erstatte dagens laksefôr.
Fra kostnad til inntektskilde
Oppsamlet slam fra settefiskanlegg går i dag til kompostering, foredling av jordprodukter, produksjon av gjødsel og fremstilling av biogass.
Men avgiftsbetalingen har gjort utskilt slam til en stor kostnad for settefiskprodusentene.
Om litt kan slammet imidlertid bli en inntektskilde for settefiskanleggene. Dette grunnet en varslet fôrknipe som truer Norges planer om fire- til femdobling av lakseproduksjonen.
Rikt på næring
I dag henter vi to tredjedeler av fôrråvarene til laksen sør for ekvator.
Grunnet den utrygge verdenssituasjonen kan ikke laksenæringens vekstambisjon baseres på en fôrtilgang med så lange verdikjeder som dette.
I tillegg betyr “taksonomien” – EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter – at grønnest mulig fôr må brukes.
Her kommer slammet inn. Slam både fra settefisk- og matfiskanlegg er rikt på næring som kan spises av blant annet børstemark – en mulig alternativ kilde til laksefôr.
- Les også: Laks som spiser laks er mer miljøvennlig
Liten leddorm kan bli oppdrettsorganisme
Børstemark, en liten krabat av sjødyrfamilien “leddormer”, er fra naturens side en viktig del av matfatet til sjøørret, flyndrer og torsk.
I dag er det ikke lov å starte slambasert oppdrett av børstemark for så å bruke de små organismene til fôr. Til nå har det nemlig vært uvisst om børstemark kan bringe uønskede stoff fra slammet videre i næringskjeden. Eksempelvis mikroorganismer.
Sammen med Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet står vi i Sintef nå midt oppe i forskning som skal klarlegge dette.
Så langt har vi ikke gjenfunnet verken bakterier eller virus i børstemark som har spist slam med tilsetninger av slike mikroorganismer. Om videre forskning dokumenterer at børstemark er risikofritt som fôr, kan slamspisende børstemark bli Norges neste masseproduserte fôrorganisme.
Kan gi næring til dyrkede mikroalger
Allerede før dette er avklart, er det fullt lovlig å bruke næringssalter fra “lakseslam” til dyrking av arter fra planteriket. Deriblant mikroalger. Også dette en mulig kilde til proteiner og fettstoffer – og dermed til fôr.
Mikroalger som dyrkes slik, vil i tillegg gi oss mineraler og andre verdifulle forbindelser som bioaktive komponenter, antioksidanter og pigmenter med høy kommersiell verdi.
Til slambasert oppdrett av børstemark, finnes det allerede biologisk kunnskap og teknologi. Et cluster av norske selskap håper nå å få offentlig støtte gjennom Grønn plattform til å bygge et pilotanlegg på Tjeldbergodden basert på denne teknologien.
Vil styrke sirkulærøkonomien
Det er allerede dokumentert at børstemark egner seg svært godt som råvare til laksefôr, som erstatning for fiskemel og -olje.
Om alt slam ble samlet opp fra norske settefiskanlegg og gikk til å ale opp børstemark, ville det årlig gitt 1400 tonn protein og 540 tonn fettstoffer.
Dette utgjør bare en liten brøkdel av næringsstoffene oppdrettsnæringen vil trenge. Like fullt vil nettopp gjenbruk av slam være et viktig bidrag til å styrke sirkulærøkonomien i Norge. Forøvrig helt i tråd med samfunnsoppdraget “Bærekraftig fôr til laks og husdyr innen 2030” som regjeringen lanserte i vår.
Oppsamling også fra sjøbaserte matfiskanlegg
Mange av fremtidens sjøbaserte matfiskanlegg vil få oppsamlingssystemer for slam. Dette bekreftes i en fersk NOU. Da vil mengden tilgjengelig slam komme opp i helt andre volum.
Om alt slam fra dagens lakseproduksjon ble samlet opp, ville det muliggjøre produksjon av børstemark i et omfang som gir 80 tusen tonn protein og 30 tusen tonn lipider. Det vil si rundt 11 prosent av den mengden protein og fem prosent av mengden fettstoffer norsk lakseindustri bruker til dagens produksjon i sjø.
Mer kunnskap er nøkkelen til økt gjenbruk av slam fra laksenæringen. Om forskningen vår viser at slammet kan utnyttes til fôrproduksjon på en trygg måte, vil vi ha kommet et viktig skritt videre på veien mot en sirkulær bioøkonomi i Norge.
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 3. oktober 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.
