Av: Jørn Emil Gaarder, Edvard Sivertsen, Berit Time (SINTEF), Katrine Skagen, Anders Tønnesen (CICERO Senter for Klimaforskning), Kyrre Groven og Eivind Brendehaug (Vestlandsforsking)
Å planlegge byggeprosjekter innebærer mange valg. Ulike hensyn havner ofte i konflikt med hverandre under detaljutformingen, og overordnede mål som budsjett og funksjonskrav kan overstyre mindre tydelige mål. Hvis målene for klimagassreduksjon, klimatilpasning og bevaring av naturmangfold er lite konkretisert, er det fort gjort å nedskalere målene når de kommer i konflikt med andre hensyn.
Reduksjon av klimagassutslipp, tilpasning til et klima i endring og bevaring av naturmangfold er tre løsninger på ett stort problem: natur- og klimakrisen. Å se de tre i sammenheng gjør at man kan utnytte synergieffekter av gode tiltak samtidig som man unngår konflikter mellom de tre.
Vi har sett på hvordan reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og bevaring av naturmangfold behandles i offentlige byggeprosjekter med uttrykte miljøambisjoner, fra tidligfase målsetninger til ferdig prosjekt.
Klimamål for Risvollan helse- og velferdssenter
Et av casene vi har sett på, er et utbyggingsprosjekt for Trondheim kommune i to byggetrinn på tidligere ubebygd grunn på Risvollan. Gjennom dokumentstudier og dybdeintervjuer med sentrale aktører i prosjektet fikk vi god innsikt i planer og strategier lagt på forhånd, underveis og endelig resultat.
I forprosjektet ble det utarbeidet flere gode klimamål, både for bevaring av naturmangfold, klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp. Man skulle i stor grad bevare trær, holde bekken som rant over tomta åpen og redusere karbonfotavtrykket til prosjektet med 30% i forhold til sammenlignbart referanseprosjekt. Det siste skulle muliggjøres ved bruk av massivtre i bærekonstruksjonen og passivhusstandard på byggene. Prosjektmålene ble formet ut fra Trondheim kommunes overordnede mål for klimagassreduksjon, klimatilpasning og bevaring av naturmangfold.
Undervurderte kostnader og utbedring av grunnforhold
Når anbudene kom inn, ble det klart at kommunen hadde undervurdert kostnadene i prosjektet, blant annet for bærekonstruksjon i massivtre. Det viste seg at store deler av massivtreet måtte dekkes til av hensyn til akustikk og brann, noe som også førte til økt materialbruk dersom denne løsningen skulle beholdes. De gikk derfor bort fra massivtre til fordel for betong.
Siden det ble påvist kvikkleire i området måtte trærne på tomta fjernes for å utbedre grunnforholdene. Etter hvert som arealplanen ble detaljert ut og tiltak for sikring mot kvikkleire iverksatt, ble det klart at en åpen bekk over området ville beslaglegge mye plass. Bekken ble derfor lagt delvis i rør. Det ble dessuten klart at konseptet for et av byggetrinnene gjorde det vanskelig å komme i mål med passivhuskrav uten omfattende konseptendringer.
Ambisjonsnivået for klimatiltak skrumpet inn mer og mer når klima- og miljømålene fra tidlig stadium havnet i konflikt med andre hensyn. De beholdt imidlertid målsetningene om 30% redusert karbonfotavtrykk, og selv om massivtreet ble valgt bort til fordel for betong, klarte de til slutt å komme i mål på dette punktet.
Læring: Sett tydelige og konkrete mål
Aktørene vi intervjuet var enige om to ting. (1) Målene innen klima og miljø må forankres i hele beslutningskjeden og (2) konflikter med andre hensyn må synliggjøres tidlig, dersom klima- og miljømålene skal overleve detaljprosjekteringen.
De andre casene i forskningsprosjektet viste samme tendens som utbyggingsprosjektet til Trondheim kommune. Klima- og miljømål satt i forkant er ofte ambisiøse og idealistiske, men når detaljprosjekteringen setter i gang, blir de ofte nedprioritert i konflikter med andre faghensyn og økonomi. Vår studie viser at for å oppnå klima- og miljømål i prosjekter må de være grundig detaljert ut i forkant, og godt forankret i tydelige overordna strategier. Slik kommer en i forkant av mange konflikter, og har bedre forutsetning for å løse konfliktene uten å endre målet.
Om prosjektet Samspill
Forskningsprosjektet «Samspill» er et samarbeid mellom SINTEF, CICERO og Vestlandsforsking, finansiert av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt). En mer omfattende analyse av resultatene fra prosjektet blir utgitt i tidsskriftet PLAN under tittelen Integrasjon av klima og miljøhensyn – i planlegging og gjennomføring
