Bare fantasien setter grenser for hva kunstig intelligens kan gi oss. Alt fra bedre kreftbehandling og billigere CO2-kutt til en ny gullalder for datakriminelle.
Så hvordan bruke regjeringens ferske “KI-milliard” til å sikre at samfunnet samlet sett kommer godt ut av KI-revolusjonen som nå skyter fart?
Savner noe
Selv tilhører jeg et forskningsmiljø der vi bruker kunstig intelligens til å gjøre norsk næringsliv mer effektivt, mer klimavennlig og dermed mer konkurransedyktig.
Vi lærer datamaskiner å kutte CO2-utslippet til anleggsmaskiner i arbeid. Vi trener opp droner til å gjenkjenne feil på kraftledninger. Og vi lager algoritmer som hjelper leger med å finne kreftceller i ultralydbilder. For å nevne noe.
Kollegene mine og jeg er derfor glade for at regjeringen nevner både teknologisk utvikling, innovasjon i næringslivet og forskning på konsekvenser som ledd i satsingen sin.
Men vi savner noe.
Derfor er vi ubeskjedne nok til å gi noen råd om hva som må til for at KI-milliarden skal få maksimal effekt.
Råd nummer 1: Ikke spre midlene for tynt utover
Selv om en milliard fordelt på fem år høres mye ut, må mer til. Milliarden vil rekke lengre om den kompletteres med midler fra næringsliv og EU-samarbeid. Dette kan oppnås ved å kreve samarbeid for tildeling.
På den måten kan en milliard offentlige kroner bli til en satsning på to milliarder eller mer når næringslivet også deltar. I tillegg må vi våge å velge fokusområder og samarbeide om disse gjennom sentra/fora som koordinerer innsatsen. Norge er for lite til at vi bør konkurrere internt.
Råd nummer 2: Sats også på KI-relatert utdanning, etterutdanning og folkeopplysning
Kunnskap om KI vil trengs over hele spekteret fra dyp nisjekunnskap til bred forståelse.
På den ene siden blir det viktig å utdanne høyt kompetente utviklere og sluttbrukere. Disse skal sikre at KI-verktøy dekker faktiske behov, og at verktøyet utformes slik at det blir tilgjengelig for de riktige gruppene.
Så raskt som KI utvikler seg, vil behovet for etterutdanning i regi av myndigheter og næringsaktører trolig bli tilnærmet evig.
Folkeopplysning trengs
På den andre siden bør vi alle, uansett yrke og posisjon, få folkeopplysning som gjør at vi kan forholde oss kritisk til direkte og indirekte bruk av KI. Bare slik kan vi samfunnsborgere sikres muligheten til å styre unna KI-æraens fallgruver.
Eksempelvis må det podes inn i alle skolebarn at selv veltalende språkmodeller ikke tenker. Det bør inn i pensum at modellene bruker statistikk – og ikke logisk tenkning – til å finne det neste ordet de skriver.
Medisin mot trusler
Kunnskapsformidling blir en viktig del av medisinen mot truslene som folk har begynt å forbinde med KI.
Gjennom teknisk utvikling, etiske overveielser og regulering kan mange skrekkscenarier forhindres. Som at studenter dropper læringsutfordringer ved å la KI kan gjøre oppgavene deres. Som at naive folk skal la seg lure av “deepfakes”. Og som at mennesker med ulike lidelser velger å prate med en robot og ikke legen sin.
La ikke frykten ødelegge
Den største fellen vi kan gå i, er å la frykten ødelegge for utviklingen av kunstig intelligens. Maskiners “intelligens” trenger fortsatt beskjeder og ordre fra mennesker for å gjøre det de skal. Slik blir det i lang tid. De har ingen egen vilje og kan ikke ta egne valg.
KI kan hjelpe oss med mye. Kutte klimagasser. Effektivisere samfunnet. Pluss – ironisk nok i lys av manges frykt – skape trygghet, blant annet som assistent for leger som skal ta viktige avgjørelser. Med spesialtrent KI ved sin side, kan en lege bruke erfaringene til tusenvis av kolleger.
Om vi bare får et regelverk og fungerende regulering på plass, er mulighetene store for at KI blir et eventyr i stedet for et mareritt.
Råd nummer 3: Gjør data tilgjengelige i hopetall
Til å trene KI trengs data. De behøver ikke være gratis, men må være tilgjengelige. Skal vi få en norsk språkmodell, som mange etterlyser, trengs masse norsk tekst. Men mye er beskyttet av opphavsrett. Kostnaden er derfor uviss.
Skal KI-systemer trenes til bruk i helsesektoren, er personvern en utfordring, men også en sikkerhet. Her trengs nå systemer for overgangen fra forskningsprosjekt til utnyttelse.
I industrien kan det selvsagt være mange grunner til ikke å dele data. Men vi ser at de som våger å dele noen data offentlig, får mye igjen ved at forskere og studenter bruker dataene til å utvikle nye metoder.
Eksplosiv utvikling
Den eksplosive utviklingen av KI viser det er kort vei fra forskning til bruk på dette feltet. Derfor er det viktig at vi alle får innblikk i teknologien. For det blir smått med betenkningstid etter hvert som grensene flyttes for hva maskiner kan lære.
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 13. september 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.
