SINTEF lanserer i dag rapporten "Industriell fremstilling av norske fôrråvarer", som et svar på det målrettede samfunnsoppdraget om fremstilling av bærekraftig fôr til akvakultur og husdyrhold.
Det er ambisiøse mål for norsk matproduksjon. Jordbruk og matindustri skal sikre norske forbrukere god, trygg og variert kvalitetsmat basert på god plante- og dyrehelse. Oppdrettsnæringen har store vekstambisjoner, og innen 2050 skal oppdrettsproduksjonen vokse til 5 millioner tonn.
I dag hentes 2/3 av fôrråvarene i Norge sør for ekvator, og bare 8 % av råvarene i dagens laksefôr er produsert i Norge. Selvforsyningsgraden må kraftig opp dersom vi skal nå målene innen 2050. Spørsmålet er: hvordan kommer vi dit på en bærekraftig måte?
Samfunnsoppdrag
75 % av klimafotavtrykket til norsk laks kommer fra fôrråvarene. Samtidig er målet å sørge for mer bærekraftig lakseoppdrett.
- SINTEF har gjennomført en analyse som skal bidra til en realitetsorientering av Norges muligheter til å fremskaffe nok bærekraftig fôr til husdyr og oppdrettsfisk.. Den forventede veksten og lave selvforsyningsgraden av fôr til oppdrett vil skape utfordringer, sier spesialrådgiver i SINTEF Ocean, Karl Almås.
Skal Regjeringens ambisjoner realiseres vil næringen trenger 2 millioner tonn fôrprotein fram mot 2050.
Hvilke råvarer snakker vi om?
Vi har kommet fram til at fire grupper proteinkilder kan være med på å dekke behovet for fôrprotein.
- Hvis vi realiser en industri som tar ut potensialet fra marine og landbaserte råvarer samt kultiverte planter og dyr, for eksempel insekter, børstemark og makroalger, i Norge vil vi i beste fall kunne skaffe tilveie 489 tusen tonn i 2030 og 700 tusen tonn i 2050, sier Almås.
- For å dekke det store gapet mellom behovet og det som kan skaffes på denne måten, er det nødvendig å etablere en ny industri basert på andre innsatsfaktorer, nemlig produksjon av encelleprotein, forteller Karl Almås.
Last ned brosjyren om bærekraftig fôrproduksjon her.
Hva er realistisk?
- I rapporten har vi sett på tre scenarier (illustrert i tabell). Våre estimater viser at med en sterk satsing på utvikling og industrialisering av norske ressurser på land og i havet, kan vi klare å tilvirke opp til 489 tusen tonn fôrproteinråvarer egnet for oppdrettsnæringen i 2030 og 700 tusen tonn i 2050.
Resterende volum kan vi skaffe ved å etablere produksjon av encelleprotein i Norge. Resten av fôrproteinet vil måtte skaffes gjennom import av bærekraftig produsert fôrprotein.