Til hovedinnhold
Norsk English

Slik kan vi produsere bærekraftig og kortreist drivstoff i Norge

Foto: Shutterstock/kelifamily
Hva må til for at industrien skal imøtekomme de politiske ambisjonene og den økte etterspørselen etter bærekraftig biodrivstoff? Dette var kjernen i diskusjonen i et av SINTEFs arrangementer under Arendalsuka 2023.

Stortinget vedtok i mai 2023 høye ambisjoner for produksjon av bærekraftig drivstoff i Norge og regjeringen fremmer bruk av biodrivstoff, med blant annet mål om at landets flyplasser skal være fossilfrie innen 2030. Samtidig skal ikke økt bruk av biodrivstoff føre til avskoging, annet naturtap eller gå på bekostning av naturens opptak og lagring av CO2.

Under arrangementet «Kortreist og bærekraftig biodrivstoff: er det mulig?» var forskningsinstitusjonene SINTEF og NMBU og Miljødirektoratet, ZERO, NMBU, Biozin, Silva Green Fuel invitert til å dele kunnskap og diskutere veien videre for å sikre at norsk næringsliv kan imøtekomme disse ambisjonene. 

SINTEF ved forskningssjef for bioteknologi og nanomedisin, Ågot Aakra, åpnet seansen med innledende ord om de politiske ambisjonene og hvordan SINTEF gjennom forskningssenteret Bio4Fuels arbeider for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren ved bruk av biodrivstoff.

– Senteret har samlet nærmere 40 aktører som har kompetanse og infrastruktur som kan bidra til å produsere biodrivstoff bærekraftig i Norge. Igjennom de årene som senteret har holdt på, har deltakerne utviklet og demonstrert teknologi som kan brukes for å lage drivstoff fra biomasse og avfall i Norge, sa Ågot Aakra. 

Behovet for bærekraftig biodrivstoff klart til stede
Per Kristian Rørstad, førsteamanuensis ved NMBU, fulgte opp med fakta om det norske behovet for drivstoff, og hvordan vi i dag er avhengige av store mengder tømmer hvert år for å dekke behovet for drivstoff, som i fjor var på ca. 6-7 milliarder liter. Å dekke hele dette behovet via norske skogressurser er hverken bærekraftig eller mulig. Det trengs også andre råstoffer, og her ligger det et stort potensial ved produksjon av bærekraftig biodrivstoff, så lenge en tar hensyn til både klima, energi og natur.

Bærekraftig biodrivstoff er nødvendig for å kutte utslippene i den hastigheten og det volumet vi trenger, og etterspørselen etter avansert biodrivstoff øker både i Norge og i europeiske land. Ifølge seniorrådgiver Torkil Dyb Remøy fra Miljødirektoratet bruker Norge fem prosent av den globale produksjonen av avansert biodrivstoff, men av disse 500 millioner literne er 99 prosent importert og så å si alt av det er B-råstoff, som vil si slakteavfall eller brukt frityrolje.

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode.

Konvensjonelle biodrivstoff (også kalt første generasjons biodrivstoff) fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster).

Avanserte biodrivstoff (også kalt andre generasjons biodrivstoff) framstilles i hovedsak av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer fra råstoff som ikke kan utnyttes som mat eller dyrefôr.

Vi skiller mellom avansert biodrivstoff laget av del A-råstoff og del B-råstoff. Slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr og brukt frityrolje (B-råstoff), blir utnyttet i stor skala til produksjon av biodrivstoff. Spesielt brukt frityrolje er også et råstoff som er forbundet med risiko for svindel.

Det er fortsatt liten bruk av de mest bærekraftige råstoffene (A-råstoff), som avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser.

Kilde: Miljødirektoratet

 

Hvordan få økt næringsutvikling på A-råstoff i Norge
Skal vi få til en økt næringsutvikling på biodrivstoff i Norge, og da i hovedsak A-råstoff, som vil si avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser, må endel faktorer på plass. Selvforsyning gjør at vi også enklere kan vurdere om produksjonen av biodrivstoffet er etisk forsvarlig og bærekraftig.

EU og norsk regulering skaper et marked for biodrivstoff, og både EU og Enova støtter i dag prosjekter for å bygge opp om produksjonen av biodrivstoff, men likevel hindres mange bedrifter i å «ta det store steget». Hvorfor er det slik?

Implementering av ny teknologi og økonomisk risiko ble av flere av paneldeltakerne pekt på som hindre for å få i gang produksjonen av bærekraftig biodrivstoff. Insentivene for å bli CO2-negative er per i dag ikke gode nok og det trengs forutsigbar støtte og virkemidler som gjør at industrien kan «tenke stort».

Her viste Miljødirektoratet til at direktoratet, på oppdrag fra regjeringen, har skissert at en negativ avgift kunne vært hensiktsmessig. Ifølge Stian F. Nilsen, kommersiell leder ved Silva Green Fuel ville et slikt tiltak hjulpet på, men at det også handler om å ta risikoen helt fram til bedriftene får opp produksjonen. Bedrifter trenger støtte til langsiktige, stabile løsninger.

–  Det er ikke bare vi som skal omstille oss, men også de som leverer råstoff til oss, altså skogsindustrien, som må tenke på en helt annen måte. Vi må tenke på hele infrastrukturen. Og så må industrien ha investorer som faktisk tør å investere i denne produksjonen, påpekte Ågot Aakra.  

Kunnskap, teknologi og kapital
Gjennom blant annet et godt samarbeid mellom industri og kunnskapsinstitusjoner er kunnskaps- og teknologiutviklingen for økt bærekraftig biodrivstoff på plass, men finansieringen for å få næringslivet opp på det nivået som etterspørres, er med andre ord et problem. Paneldeltakerne pekte på at det trengs statlige støtteordninger som gjør at risikoen for de som ønsker å investere, er overkommelig.

Se opptak av Arendals-arrangementet Kortreist og bærekraftig biodrivstoff: er det mulig?