På verdensbasis pusher sterke økonomiske krefter på hydrogen som energibærer. EU er klare på at hydrogen er avgjørende for å nå målet om klimanøytralitet i 2050, og i september i fjor kunngjorde EU-kommisjonen å bevilge 3 milliarder euro til etablering av en hydrogenbank for å bidra til det fremtidige hydrogenmarkedet. Derfor er hydrogen et viktig forskningsområde for oss som jobber som forskere i SINTEF.
Mange land er allerede godt i gang med å ta i bruk av hydrogen, og det finnes en rekke gode eksempler innenfor både transport- og industrisektoren i Europa.Blant annet leder SINTEF det EU-finansierte prosjektet H2Accelerate trucks, som vil sette 150 hydrogendrevne lastebiler på veien i det trans-europeiske transportnettverket (TEN-T) i Europa.
Også i Norden er hydrogenproduksjon satt på dagsorden, med en stadig økning i antall selskaper og prosjekter som jobber med de ulike delene av hydrogenverdikjeden. SINTEF er med i Pilot- E prosjektet U-båt hvor det nå jobbes med å ferdigstille verdens første hydrogendrevne havbruksbåt med tilhørende pilotanlegg for hydrogenproduksjon i Rørvik. I industrien foregår det også en rekke prosjekter for å produsere og ta i bruk hydrogen som energikilde.
Nylig kom vi i gang med et nytt prosjekt som vi koordinerer: NordicH2ubs skal tilrettelegge for økt produksjon og bruk av hydrogen i Norden, fram mot 2030 og 2040. Prosjektet, som er finansiert gjennom Nordisk energiforskning, har som mål å akselerere den nordiske innsatsen for karbonnøytralitet, og samtidig redusere risiko for industrien og myndigheter.
Vi har nemlig fortsatt et godt stykke igjen før hydrogen som energibærer kan utnyttes fullt ut. Vi må løse flere utfordringer for å kunne skalere opp og implementere hydrogen i de aktuelle sektorene. Og det er nettopp dette vi skal se nærmere på i prosjektet NordicH2ubs.
Vi vil blant annet se på hvilke muligheter og utfordringer de ulike nordiske landene har for å ta i bruk hydrogen og hvordan de kan samarbeide med å bygge verdikjeder.
Flere prosjekter arbeider med å realisere hydrogenproduksjon i Europa, slik som i EU-prosjektet REFHYNE som har kulminert til det største anlegget for hydrogenproduksjon i Europa. Foto: Refhyne.eu
Norden er godt posisjonert til å ta tak i potensialet ved hydrogen. Vi har tilgang til billig kraft og naturgass for hydrogenproduksjon. Flere store aktører innenfor både vei- og maritim transport trenger dessuten andre nullutslippsløsninger enn batterier, på grunn av lange distanser og store kraftbehov. I tillegg har de nordiske landene også store industribedrifter som av ulike årsaker ikke kan erstatte olje og gass med direkte elektrifisering, slik at bærekraftig produsert hydrogen vil være beste løsning.
I 2019 forpliktet alle de nordiske landene seg til å arbeide for karbonnøytralitet i Norden ved å signere «Declaration on Nordic Carbon Neutrality». Alle de nordiske landene har i dag hydrogenplaner og strategier, samt pågående hydrogenrelaterte forsknings- og demonstrasjonsprogrammer.
Men, med sine høyst ulike energiressurser, har også landene ulike premisser for å ta i bruk hydrogen som energibærer.
Vi har sett at potensialet ved å dra nytte av både eksisterende planer og lære av hverandres ulikheter og utfordringer er stort. Derfor har vi i NordicH2ubs samlet sterke og mangfoldige FoU-, industri- og regulatoriske aktører fra ulike sektorer i de fem landene. I prosjektet skal SINTEF, NTNU, Aalborg Universitet, Chalmers Universitet, VTT, Danish Fire and saftey, Icelandic new energy, Norwegian Hydrogen, Greenstat, Everfuel, Aalborg Forsyning, Volvo, Alleima, Kemira og Þrymur arbeide sammen.
Med et tett samarbeid på tvers, vil vi både kunne spare tid, finne løsninger og ta en ledende rolle i den europeiske satsningen på hydrogen.
Sigrid Lædre fra Ocean Highway cluster sin Hydrogenkonferanse i oktober 2023. Foto: Odin Min Eide / Ocean Hyway Cluster
Vil se på alle deler ved hydrogenverdikjedene og koblinger mellom sektorer:
Helhetlige hydrogenverdikjeder omfatter alt fra produksjon, transport og bruk av hydrogen. Til sammen utgjør dette en verdikjede. Siden produksjonen, distribusjonen og bruken av hydrogenet ofte skjer på ulike steder, er slike verdikjeder ikke spesifikke for ett område, men kan ofte gå på tvers av landegrenser. For å bygge opp fullstendige verdikjeder for hydrogen i Norden på en effektiv og økonomisk måte må vi derfor se på alle delene ved hydrogenverdikjedene.
De delte landegrensene, både til lands og til havs, gjør et nordisk samarbeid særlig viktig innen transportsektoren. Spesielt gjelder dette når det kommer til infrastruktur for transport, fylling/bunkring og lagring av hydrogen. Sammen med sentrale industripartnere innen sektoren skal forskningsprosjektet derfor jobbe med planlegging av infrastruktur for tungtransport av hydrogen, men også med flaskehalser i forbindelse med bruk av hydrogen i maritim sektor. At det blant annet finnes standardiserte løsninger for bunkring og lagring av hydrogen for skip som reiser mellom de nordiske landene er helt sentralt.
I tillegg vil vi se på muligheter for koblinger mellom ulike deler av transportsektoren og tungindustri. Mid-Sweden Hydrogen valley er et eksempel på hvordan dette kan løses i praksis. Her er ulike sektorer og alle delene av enkelte hydrogenverdikjeder koblet sammen i ett geografisk område. I prosjektet vil vi jobbe tett med aktørene her for å se på synergier, verdikjeder og flaskehalser.
Regionen Gävleborg har tatt en ledende rolle innen hydrogen i Sverige. Til sammen utgjør de ulike delene i regionen en «hydrogen valley» med viktige forutsetninger for å skape et moderne og bærekraftig industrisamfunn. Illustrasjon: Region Gävleborg
