Bomiljø: Små barneføtter som piler gjennom gresset, kuer på jordet hvor en rolig elv snirkler seg forbi. Evig sommer. Forestillingen om den gode barndom lever i de fleste av oss, uten at vi lar dagens virkelighet forstyrre bildet. Men en rekke sider ved samfunnet er vesentlig forandret fra det som ligger til grunn for dette idealet.
At samfunnet er i stadig endring, gir også endringer i barns hverdagsliv. Ny teknologi, nye familiemønstre og ny boligbygging påvirker hvem barn møter og hvordan de møtes, hvor de leker og hvordan hverdagen organiseres. Barns hverdagsliv forandres i takt med samfunnet ellers.
Hvilke fysiske omgivelser og arkitektur som bidrar til gode barndomsopplevelser, kan derfor være annerledes i dag enn for 30-40 år siden. Men bildene av det vi tror er de gode løsningene henger ofte igjen fra vår egen barndom.
– Disse bildene sitter i hodene på foreldre som skal finne bolig, utbyggerne som skal utvikle boligområder og arkitektene som skal prosjektere nye boligtilbud, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.
Tydelig beskjed til planleggere og politikere
Bø har nylig vært med på å skrive en forskningsrapport som tar opp hvilke forutsetninger som må på plass for å skape gode oppvekstmiljøer for barn som bor i byen.
Resultatene skal kunne brukes i kommuneplanens arealdel (KPA) i Trondheim kommune. Dette er kommunens overordnede plan for bruken av arealene de neste 12 årene. Arealdelen er kommunenes viktigste styringsredskap for all arealplanlegging og utbygging.
Barns lek foregår overalt. Å tilrettelegge for lek handler derfor ikke bare om å etablere lekeplasser, men også om å tilrettelegge gater og plasser for utforskende lek. Fotoillustrasjon fra prosjektet/SINTEF
Forskerne peker på hva som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg og bli boende i sentrumsområdene også når barna blir større. Målet er å gi innsikt, tydelige råd og formidle forslag til virkemidler til planleggere, politikere og utbyggere i Trondheim kommune.
Andre kommuner kan lære av dette
– Selv om vi har tatt for oss Trondheim i denne studien, mener vi at resultatene har overføringsverdi til andre kommuner, understreker Bø.
Bærekraftige byer hvor det er lett å leve miljøvennlig er et av FNs bærekraftsmål. I Trondheim vil dette innebære flere boliger og attraktive og stabile bomiljøer også i sentrale bydeler. Og for å få levende og mangfoldige bomiljøer sentralt, er det avgjørende at også disse områdene tilrettelegges for barnefamilier.
– Det store spørsmålet er hvordan vi kan lage mer attraktive bomiljøer for denne gruppen i Trondheim sentrum, slik at flere flytter til og blir boende i de sentrale byområdene, sier byplanlegger Silje Meslo Lien i Trondheim kommune, som bestilte og skaffet finansiering til prosjektet.
Stabile nabolag betyr mye
Forskerne har blant annet intervjuet foreldre i Trondheim som bor sentrumsnært i dag. De aller fleste verdsetter kvaliteten ved å bo i byen med kort vei til alt; barnehage, skole, barnas fritidsaktiviteter, matbutikker og kulturtilbud. Samtidig har de nærhet til store rekreasjonsområder som Kristiansten festning, badeplasser i Ila og stien langs Ila-vassdraget som fører helt opp i marka.
Informantene ønsker en miljøvennlig hverdag hvor det er mulig å gå og sykle til det meste, og hvor også barna kan bevege seg mest mulig på egenhånd til venner og fritidsaktiviteter. De er ganske godt fornøyde med flere av de sentrale bydelene, men peker også på utfordringer.
– Stabile boforhold og at det bor andre barnefamilier der er svært viktig for alle vi har intervjuet. Det bidrar til at de blir værende og at nabolaget oppleves som stabilt og trygt, forteller Bø.
Foreldre i bydelen Møllenberg, hvor det bor mange studenter, forteller at dette bidrar til mange utskiftinger, bråk og et dårligere bomiljø. I Ila, som framstår som en svært god bydel å bo i for barnefamilier, frykter noen av informantene at slike tendenser skal bre om seg også i denne bydelen.
For hvis andre barnefamilier flytter, bidrar det både til en opplevelse av et ustabilt nabolag og en frykt for at utleiere kjøper opp egnede familieleiligheter, slik at det blir en enda større andel studenter i forhold til “fastboende”.
Grøntområder bør ikke være for striglet og pyntet
Det finnes mye forskning som underbygger hvordan fysiske omgivelser påvirker barns oppvekstkår, og som dokumenterer betydningen av grønne områder og gater som muliggjør lek, trygg og fri mobilitet.
– Derfor støtter vi blant annet at skoler bør avsette minst 25 kvadratmeter uteareal per elev til lek, da dette er viktige leke- og møtearealer både på dagtid og i fritiden. Godt opparbeidede utearealer på skoler er spesielt viktig i byområder med begrenset tilgang til friarealer, sier Bø.
Grønne arealer må gjerne utformes som “byparker”, åpne for alle og som legger til rette for sambruk. Byparkene bør ikke være striglet og pyntet, men tilrettelagt for at barn og unge kan bruke og utforske dem på mange ulike måter. Tilrettelegging for gange og sykling, og tilgang til kollektive transportmidler, bidrar til å ivareta at barn kan bevege seg fritt.
Barnefamilier er ofte konservative
Varierte boligtilbud i et område bidrar til å trygge barns oppvekstsvilkår ved at familier kan bli boende ved endringer i familiesituasjonen. Tilhørighet til boligområder er viktig for barn og unge.
– Det bør finnes stabile boligtilbud for barnefamilier som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilhørighet sikres ellers gjennom mulighet for møteplasser og aktiviteter i nærmiljøet. For eksempel skoler, barnehager og bibliotek kan få disse nærmiljøfunksjonene, sier Bø.
Flere studier fra Oslo, blant annet rapporten Bo- og flyttemotiver blant barnefamilier i Oslo, viser at barnefamilier ofte er konservative ved valg av bosted. Foreldre foretrekker løsninger som de forbinder med sin egen oppvekst. Samtidig er dagens familieliv utfordrende med hensyn til tid.
– Det er derfor all grunn for kommunene til å innta en aktiv pådriverrolle i å utvikle barnevennlige urbane nabolag og markedsføre alternative boformer, sier Bø.
Styrke det som finnes framfor å bygge nytt
Ifølge forskerne er det viktig å sikre samarbeid mellom ulike avdelinger og etater internt i kommunen for å bidra til tilrettelegging for barn og unge i byen. Videre kan samarbeide med eksterne aktører også bidra til nye løsninger. Her viser blant annet Bopilot-arbeidet i Bergen en rekke mulige samarbeidsmodeller.
– Med bakgrunn i funnene anbefaler vi å styrke og videreutvikle eksisterende byområder hvor det allerede bor barn i dag. Sentrumsområder som oppleves som gode oppvekstmiljøer av beboerne, som Ila, Møllenberg og Tempe i Trondheim, bør suppleres med flere tilbud og kvaliteter. Særlig de litt større barna opplever at det er få tilbud for dem, sier Bø.
Beboerintervjuene bekrefter at “hyblifisering” i sentrale byområder er en flyttegrunn for mange barnefamilier, og dermed en trussel for deres behov for bostabilitet i allerede etablerte boområdene.
– Tydeligere prioritering av hvor ulike grupper skal bo, bør defineres nærmere av kommunen. Å bygge flere studentboliger nær campus vil kunne lette på presset der det bor barnefamilier i dag. Det er vanskelig å tilrettelegge for alle over alt, og noen av de aller mest sentrale byområdene må ikke nødvendigvis tilrettelegges for barnefamilier, understreker Bø.
Kommunene bør prøve seg fram
Ved nybygging anbefaler forskerne at kommunene legger til rette for forsøksområder – hvor det særlig legges vekt på gode oppvekstsvilkår med varierte boligtilbud for barnefamilier.
Dette omfatter variasjon i leilighetstørrelser, men også i boligtyper. Dette kan oppnås ved å etablere nye boligtilbud med kvaliteter som verdsettes av barnefamilier; som mindre bygårder, firemannsboliger, rekkehus, lave byggehøyder, menneskelige dimensjoner og nærhet til større grøntområder og trygge lekeplasser.
– Å øremerke areal til forsøksområder gir mulighet for å prøve nye modeller og lære av disse. Vi anbefaler å lete fram suksesser – enten det handler om boligtyper som appellerer til barnefamilier, skoler som fungerer godt som nærmiljøarenaer, eller byparker som fungerer som trekkplaster for familiene, oppfordrer Bø.
Målet er at boligaktørene skal tilføre andre og nye bydeler de kvalitetene som gjør at barnefamilier har lyst til å bli boende i byen.
Forskningen førte til ny høring
– Forskningsprosjektet har vært til stor nytte for å konkretisere verktøyene Trondheim kommune har for å kunne tilrettelegge for barnefamilier i sentrumsområdene. Resultatene og virkemidlene vil bli brukt i det videre arbeidet med blant annet kommuneplanens arealdel (KPA), Møllenberg-prosjektet og områdeløftene på Tempe og Lademoen, forteller Meslo Lien.
En konsekvens er blant annet at kommunen har sendt på høring et forslag om å utvide området i bestemmelsen til ny KPA, § 10.5 Etablering av hybler, til å gjelde hele Midtbyen og Ila. Bestemmelsen er ment å skulle motvirke «hyblifisering», og utvidelsen tar med områder som ble anbefalt av SINTEF.
Forskningsprosjektet «Gode oppvekstsvilkår for barn i sentrum» er finansiert av Storbyforskning og initiert av Trondheim kommune ved Byplankontoret.
Referanse:
Bø, Lars Arne; Høyland, Karin; Skaar, Marianne; Wågø, Solvår Irene; Rokseth, Lillian Sve; Baer, Daniela; Gorantonaki, Evgenia; Bjørgen, Astrid; Giske, Mats Andreas: Barn i byen. Gode oppvekstmiljøer for barn i sentrale bydeler i Trondheim Forskningsrapporter, SINTEF, 2023.
